The Soundtrack of My Life - Internatdager med rødvin

Siden jeg har blitt beskrevet som en person som hovedsakelig blogger om popmusikk passer det bra at jeg fortsetter miniføljetongen om musikken jeg har hørt på igjennom årene (så får jeg et pusterom fra en syk person som raljerer i kommentarfeltet under et tidligere innlegg).

Da jeg var ferdig på videregående var jeg en dame med en plan. En ganske bra en faktisk. Jeg skulle bli ingeniør og hadde alle planer lagt for en lykkelig fremtid som siv.ing. Siden denne planen var slik en fornuftig en bestemte jeg meg for å ta et litt anderledes år og søkte meg inn på Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi skal du vite). Der skulle jeg studere filosofi, humanøkologi, feminisme, kunst og litteratur. Fint med litt myke fag før jeg gir meg naturvitenskapen i vold. Så jeg dro av gårde til Lillehammer med kasettspilleren i hånden, oppgradert til en stereoutgave og med tokasettsmulighet (noe som forenklet kopiering av andres godsaker).

Det som hendte i løpet av det året jeg befant meg på Mjøsbyen var at jeg både møtte ekte vestkantmennesker (eksotisk for en trønder) som hadde cd-spillere med seg og at jeg begynte å høre på mye ny musikk. Det var en del visesang, som seg hør og bør innenfor folkehøyskolebevegelsen, men hovedsakelig gikk det i rock. I likhet med mange av mine medstudenter vendte jeg blikket bakover og hørte stort sett på gammel musikk som jeg ikke hadde oppdaget før da (svært skeptisk til mine foreldres platesamlinger):

Gamliser:

1)  Patti Smith
2) AC/DC
3) The Doors
4) Rolling Stones - spesielt Sticky Fingers som inneholdt the ultimate klinelåten Wild Horses
5) The Beatles - Revolver, White Album
6) Bob Dylan
7) Frank Zappa
8) Creedence Clearwater
9) The Clash - mye
10) Sex Pistols
11) Muddy Waters
12) Janis Joplin
13) Pink Floyd
14) Soundtracket til Easy Rider (tro det eller ei)

Ganske gammelmodig å foretrekke for en gjeng 19 åringer, men det hørte til stemningen. Da jeg sluttet på skolen besto garderoben min utelukkende av indiske skjorter og kjoler, jeg gikk med silkepannenbånd og hadde kilovis med eksotiske smykker (pluss noe jeg hadde rappa fra min mor).  Det skal innrømmes at jeg både har forkastet klesstilen og musikken. Men jeg fant noen nyere ting å høre på også, som jeg har levd med i mye lengere ettertid:

Ynglinger:

1) Throwing Muses - dette bandet er jeg fremdeles glad i
2) Joy Division
3) Nick Cave - den beste mannen
4) Pixies (som jeg så på Roskilde sommeren etter at jeg var ferdig på Nansenskolen)
5) Susanne Vega
6) Dalbello
7) Raga Rockers
8) September When

Jeg lærte en del om musikk som jeg ikke visste fra før i løpet av dette året, feks om Bootlegs og Peel-sessions. Lærte en del om andre ting også, både faglig og menneskelig. Dessuten ble jeg istand til å drikke to flasker rødvin uten å bikke. Det er kanskje ikke nødvendig å si at jeg ikke sto nystriglet på første rad da ingeniøskolen åpnet dørene høsten etter.

The Soundtrack of My Life - ungdom

Når en begynner å bli litt opp i årene (men fremdeles er særdeles ung...) kan en se tilbake på mange år med bevisst musikkbruk. I mitt tilfelle har jeg kjøpt plater i mer enn 20 år, og det gir meg litt å se tilbake på, og det overraskende er hvor mye de forskjellige musikkartene jeg har hørt på forteller om meg som person i et gitt tidsrom. Jeg skal derfor gjøre noe så selvopptatt som å liste opp hvilken musikk jeg har hørt på i ulike perioder. Imidlertid er jeg så pratsom at jeg nok må dele det opp i flere deler.

Det første platekjøpet:
Den første voksne plata jeg kjøpte var Rise and Fall med Madness. Jeg husker at jeg likte "Our House" utrolig godt, og det var vel den jeg stort sett hørte på. Før denne tid hadde jeg klart meg med samlekasetter med hiter som jeg tok opp på monokasettspilleren min (Ti-i-skuddet, med Vidar Lønn Arnesen (han snakket kanskje ungdommens språk eller noe) og Radio Lux). Heldigvis hadde jeg ikke så mye penger på den tiden så jeg kjøpte ikke så mange plater, men jeg eier fremdeles Micael Jackson, The Whams samlede verker, Genesis, Communards, Janet Jackson, Chrush Groove og Eurytmics. Da jeg var i 14-15 års alderen hang jeg stort sett med break dancerne i Trondheim, men det bærer desverre ikke platesamlingen min preg av (med untak av Krush Groove). Jeg begynte å høre på Prince også i denne perioden og det varte frem til jeg var over 20, så jeg har fremdeles Princes samlede verker.

Musikalsk oppvåkning:
Det var ikke før jeg ble 17 at jeg fikk bedre musikksmak. Og det var en periode av åpenbaringer. Jeg brukte å låne store hauger plater av en venninne som hadde eldre søsken med en enorm platesamling og husker jeg satt i sengen på rommet mitt og bare smilte. Jeg hadde funnet musikk som gjorde meg lykkelig, og som jeg følte sa noe om hvem jeg var. På denne tiden hørte jeg på musikk døgnet rundt. Musikken jeg oppdaget i siste halvdel av tenårene inneholder lite jeg hører på i dag, men mye av det var ganske bra.

1. Siste stopp Sorgenfri - den første singelen til Dum Dum Boys. Jeg danset rundt som en gal til B-siden som var Har du hørt? Bapshuari og Blodig alvor ga meg enda mer glede, og da jeg ble gammel nok så jeg dem ganske ofte på Samfunnet i Trondheim (Litt kuriøst var det at jeg så Wannskrækk allerede som 15 åring, på okkupasjonsfest, men det var jeg ikke klar over da).

2. Alt av The Smiths - En venninne og jeg pleide å synge oss igjennom platene deres på den tiden vi var de eneste som ikke kom inn på byens utesteder, forårsaket av at vi så ut som barnerumper begge to.

3. Alt kan repareres - Jokke. Stort da jeg var 18. Jeg så ham på Uffa, men var sliten og så derfor konserten fra scenekanten med hodet på den ene monitoren. Jokke syns det var helt greit.

4. Dead Kennedys - Når jeg var agressiv. Morsomt å syngevræle med på når det var vorspiel.

5. The Cure - jeg har danset mye til Love Cats. Jeg gikk en hel sommer og hørte på Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me ved hjelp av en vidunderlig gul walkman.

6. Janes Addiction - den første plata deres er fremdeles en klassiker. Jeg falt pladask for semihiten Jane Says, og jeg lette lenge etter plata før jeg fant den (den ble først å oppdrive da de slo igjennom med den 2. platen sin).

7. Sugarcubes: Utrolig bra, og Bjørk var det ultimate forbildet når det gjaldt hår og klær.

8. The Pouges: Rølpemusikk som det var gøy å rase rundt til.

9. Leonard Cohen: Jeg fant min mors gamle plater, og hørte på dem hver gang livet var litt trist og leit. Noe det var med jevne mellomrom i den alderen.

Neste epoke kom da jeg begynte på folkehøyskole, men det får jeg komme tilbake til i neste musikkblogginnlegg.