Hjernegleder

På tide med mer struktur fra subtile Sallys skrotehjerne (eller litteraturviter Lenis leseblogg).

Siden jeg er en sucker for lister starter jeg med ti skribenter som ligger min hjerne nær:

1. Virginia Woolf: Må stå først fordi jeg har brukt en del år på å lese henne og om henne, tenkt på bøkene hennes, tolket bøkene hennes, forstått, misforstått, elsket og hatet. Hun er ikke den største på listen tror jeg, men hun er den jeg har lært mest av. Anbefalte tittler: To the Lighthouse, The Waves og Mrs Dalloway

2. Thomas Bernard:
Verdens beste sinting, han er den som gjør meg aller aller mest lei meg for at jeg ikke leser tysk. Har lært meg mye om middelmådighet og genialitet, om Glen Gould, Wittgenstein, og hvordan man kan hate familien sin på stadig nye måter. På toppen av det hele klarer han å lese Villanden på en ny måte. Anbefalinger: Havaristen, Trær som faller ogWittgensteins nevø

3. Olav H. Hauge:
Høvding. Drømmemann som sikkert var både steil og vanskelig, men med min verdens vakreste dikterjeg. Å plukke epler blir aldri det samme, ei heller å hugge ved (det blir mye mye finere). Yndlingsdikt pt: Det lyt du bera

4. Margureitte Duras: Elskeren
fikk meg til å se meg i speilet for å sjekke om jeg hadde et lystent blikk som fjortenåring. I ettertid har jeg lært mye om nyromaner og de retoriske grepene hun bruker for å si så mye med så få ord. Karakterene er ensomme, desperate, forvillede, de elsker seg syke, hvis ikke fattigdom eller rus ødelegger dem. I dialogen til Hiroshima mon amour evner hun kanskje å få oss til å forstå at uansett hvor høy kjærligheten er finnes det grenser for hva vi kan begripe og elske oss inn i. Anbefalinger: Elskeren, Yann Andrea Steiner

5.
Marcel Proust:
Selvsagt ekstremt pretensiøst å ha på en slik liste, men han må stå her likevel. Jeg begynte forsiktig med Swanns kjærlighet (bind 2), men ble hektet. På sporet av den tapte tid lærer deg alt du trenger for å forstå hvordan vi mennesker stadig fascineres mest av de som ikke er spesielt fascinert av oss. Hvordan kjærligheten stadig forandrer seg og hvorfor mødre er viktige. Dessuten lærer man selvsagt mye om ting man ikke føler umiddelbart behov for (feks sositetets salongenes kutymer og innhold i begynnelsen av århundret, men som selvsagt er intressant av rent kuriøse årsaker) og om ting det kan være nyttig å vite (feks overklassens forhold til Dreyfussskandalen og Emile Zolas innblanding).

6. Fjodor Dostojevskij: Det er så rent, storslagent og fylt av menneskekunnskap at jeg blir avmektig. Jeg tror aldri noen vil tørre å prøve å skrive sånne bøker igjen. Anbefalinger: Forbytelse og straff, Idioten og Dobbeltgjengeren

7. Don de Lillo:
Amerikaner som klarer å skape poesi av søppelgjenvinning, eksistensialisme av baseball og skjønnhet av livet i suburbia. Han skriver på mange måter som en typisk amerikaner, men gjør mange av mine fordommer til skamme og gir meg nytt håp. Språket er konsist og enkelt, men klarer likvel å si noe viktig uten å være banalt. Dessuten er jeg sikker på at han er skikkelig kul type som har gjort alt vi andre drømmer om (men det stemmer sikkert ikke). Anbefalinger: Underworld, White Noise og The Body Artist

8. Ernest Hemmingway: Må med selv om han ikke når de fleste av de ovenstående til midjen. Mest fordi han betydde veldig mye for mitt leseliv i slutten av tenårene, og for at han fikk meg til å lese andre ting. Har skrevet en del skikkelig dårlige bøker, men mange veldig bra noveller. Anbefalinger: The Sun Also Rises, A Moveable Feast og Collected Short Stories

9. Inger Christensen: Enda en poet. Skriver ofte vanskelige og lange tekster med et systemdikterisk utgangspunkt. Klok, belevd og belest kvinne. Anbefaling: Sommerfugledalen

10. Herman Brock: Søvngjengertriologien er fantastisk lesning, som både forteller mye om Europas historie, menneskets eksistensvilkår og om romanens muligheter.


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Mihoe

Fra: Oslo

Kjønn: Jente

Født: 3. oktober 1969

Mer...

mai 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
img