Supersize me

Det hersker ingen som helst tvil om at multinasjonale hamburgerkjeder og dess like har satt seg fore å oppnå verdensherredømme ved å gjøre menneskeheten så overvektige som overhode mulig. Det er et faktum vi ikke trenger å diskutere en gang. Mye trenger mer og det tjener fanden mye penger på. Omtrent 30% av den amerikanske befolkningen kategoriseres som ”obese” dvs dødelig overvektige. Nå har amerikanske helsemyndigheter (FDA) utarbeidet en rapport som skal stoppe denne utviklingen, og har derfor kommet med en rekke anbefalinger til kommersielle spisesteder fordi amerikanere spiser omtrent 1/3 av måltidene sine på restaurant.

Når jeg leser denne rapporten må jeg si at jeg ikke blir videre imponert, og til amerikanerne vil jeg bare si ”Look to Norway”. Det trengs sterkere krutt enn velmenende anbefalinger hvis du skal unngå at hele den ”frie” amerikanske befolkningen (minus de anoretiske filmstjernene) på sikt vil trenge to seter på flyet. Vi har noen særnorske måter å forholde oss til problematferd på, som vi gjerne setter i kraft igjennom lovgivning og strenge reguleringer.

Den første anbefalingen FDA kommer med er at restaurantene endrer markedsføringen og derigjennom geleider konsumentene bort fra Supersize menyer med ekstra ost og majones. Dette er en typisk døv strategi: ”Bare vis folk hvor morsomt det er å spise grønnsaker så gjør de det nok”. Er du på fettvogna så er du på fettvogna og det beste resultatet en antageligvis kan oppnå med slike kampanjer er at folk bestiller en salat ved siden av kaloribombene de foretrekker. Den enkleste løsningen her er selvsagt bare å forby markedsføring av usunne ting overhode, slik som vi gjør det med tobakk og alkohol i Norge. Dessverre vil all reklame i utgangspunkt lokke mennesker til et bestemt spisested, og når de vel har kommet dit vil det de velger å spise antageligvis styres mer av lystprinsippet enn av omtanke for helsa så her bør amerikanerne se på merking og presentasjon av varer. Hamburgere med høyt kaloriinnhold bør servers i ulekre og lite appetittvekkende esker og med helseadvarsler med fet skrift. Dessuten kan kaloribombene gjerne tilbredes mer slumsete og udelikat enn de sunnere alternativene.

FDA anbefaler dernest at restauranter øker tilbudet av sunne, kalorifattige og næringsrike retter for å få folk til å spise mer av dette. Nok en gang tror jeg de skyter med blindskudd her. Skal de virkelig oppnå resultater bør de heller ta en nærmere kikk på norsk skjenkelovgivning, fordi dette virkelig kunne begrenset tilveksten av dødelig overvekt i USA. I Norge kan en miste skjenkebevilgningen hvis en selger alkohol til synlig berusede personer, og dette burde overføres til å gjelde mat også. ”Nei du får nok ikke en supurduperextrabigandfatcheeseburger, men vi kan tilby deg denne lekre salaten i stedet”. Selvsagt ville dette kunne oppleves som en smule stigmatiserende, men målet helliger alltid midlet. De amerikanske helsemyndighetene mener også at det er en god idé å begrense porsjonene og å tilby mindre porsjoner for de som ønsker det. Er du virkelig overvektig tror jeg ikke du lar deg avspise med halvparten så mye mat som du vanligvis konsumerer, og så lenge en ikke tar i bruk mer drastiske midler er jo dette dødfødt. Hvorfor ikke slå til med et forbud for måltidsporsjoner som overstiger en viss samlet kalorimengde? Da begynner vi å snakke om effektive virkemidler. 

Den siste anbefalingen disse nobelprisvinnerne kommer med er at folk skal få utfyllende opplysninger om næringsinnholdet i det de spiser. De fleste som har vært på McDonalds har sikkert sett disse fine brosjyrene de har med oversikt over kaloriinnhold og sånt. Nok en gang et meningsløst virkemiddel så lenge ingen tvinger deg til å lese disse tekstene og å etterleve dem. Tvang er nok løsningen her også. Dvs at betjeningen har lest dette for deg og så tvinger deg til å ta et passende valg. Er du underernært kan du spise så mange løkringer og pommesfrittes posjoner du bare har lyst til, er du overvektig rasjoneres fettgodene. Egentlig hadde sikkert det lureste vært om alle måtte gå rundt med et synlig BMI skilt slik at det aldri var noen tvil om hvilken næringsgruppe du til enhver tid tilhører.

Hvis ingen av mine foreslåtte virkemidler lar seg gjennomføre eller gir de ønskelige resultater kan det kanskje være en idé å se på klasseforskjellene i USA og prøve å bekjempe årsakene til at mennesker med etnisk minoritets bakgrunn og/eller lav utdannelse er overrepresentert på statistikkene over overvektige. Men det er bare et velmenende råd som sikkert går på tvers av menneskers personlige frihet til å mislykkes.

Mis(s) Demeanor har fått seg et mannfolk!

Tre kvinner under ett tak kan trenge litt maskulin influens og på onsdag bestemte to av husets kvinner seg for å gjøre noe med det. Vi skaffet oss et realt mannfolk som har vært ute altfor mange vinternetter, liker kos, mat og soving. Ikke direkte pen, men med et sjarmende rufsete ytre som gir inntrykk av at han er litt av en bad guy. Der han bodde før het han Øystein, men Minime har døpt ham Brutus og hun elsker den svære karen over alt på jord. Den kjærligheten er gjensidig og jeg føler meg en smule forbigått og oversett, og det til tross for at jeg prøver å bestikke ham med sei og tunfisk. Minime får lov til å bære rundt på det store beistet og han følger etter henne som en hund. Meg overser han ganske glatt. Ikke noe ekte mannfolk på meg altså, noe som kanskje er like greit siden jeg har det med å tulle det til med slike.

Med dette tilskuddet til familien har jeg fått bekreftet mine tidligere antagelser om Mis(s) Demeanors forvirrede seksuelle orientering. Hun liker ikke mannfolk noe særlig og jager den store mannen rundt. Da han stakk snuten borti baken hennes forleden ble hun så illsint at hun prøvde å banke ham, men han bare rister henne av seg og lunter avgårde til et annet sted. Du kan si mye om Mis(s) Demeanor, men særlig skvetten er hun ikke som prøver å banke en som verken har briller eller er dobbelt så stor som henne. Han har gjort flere fremstøt mot de fremre kroppsdelene hennes også, kanskje har han skjønt at kvinner trenger litt mental oppvarming før du vender oppmerksomheten mot de mest interessante kroppsdelene hennes, men hun er ikke særlig mottakelig for den slags flørting heller. Imidlertid er det til å forundres over at hun likevel følger etter ham overalt og foretrekker å befinne seg i det samme rommet han ligger og slanger seg. Kanskje er det fordi hun vil være parat til å ta opp kampen hvis en smaskens hunkatt skulle dukke opp. Men det aner meg at Brutus hadde tatt det med knusende ro også, noe som selvsagt gir han den aura av uimotagelighet og uinteresserthet som får damene til å falle som fluer.

Brutus

Slipp ungene fri!

Da jeg var barn var jeg av den lure typen som skjønte at lekser var noe en kunne lure seg unna, og jeg gjorde faktisk en kunst av å unngå å gjøre lekser i alle de 12 årene med obligatorisk skole jeg gjennomførte (jeg videreførte for så vidt noe denne kunsten på universitetet også). Da jeg gikk på barneskolen prøvde jeg en stund å kombinere to kjedelige ting på en gang, nemlig å gå og å gjøre lekser. Den lange bakken oppover fra skolen og hjem var et utmerket sted å lese eller regne. Det er kanskje unødvendig å si at jeg var dumpekandidat i skjønnskrift, men det brydde jeg meg ikke så mye om (sikkert fordi jeg var forutseende nok til å forstå at det meste som skulle produseres av skrift når jeg ble voksen ville avhenge av tastaturegenskaper fremfor velformede slynger, løkker og fyllepenn). Lekser var et unødvendig og ondskapsfullt påfunn de voksne hadde kommet på for å få sove middag og se Dagsrevyen i fred og ro. Skolen i dag er ganske forandret fra den gang jeg gikk der, men barna tvinges fremdeles til å gjøre lekser. Og selv om jeg nå tilhører den delen av befolkningen som liker å se på Dagsrevyen er jeg fremdeles like mye motstander av lekser som jeg var den gang. Og det er minst tre enormt gode grunner til å gi barna fritiden sin tilbake:

For det første kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor ikke skoledagen kan utvides med en time eller halvannen sik at de kan lære alt innenfor skoledagen. De aller fleste barn i 1-4 skoletrinn oppholder seg på sfo etter endt skoledag, noe som gir dem en arbeidsdag som tilsvarer det vi voksne har (og i enkelte tilfeller lengre dager fordi mor eller far har reisetid også). På sfo er det stort sett umulig å gjøre lekser, dels fordi hvert barn har mindre plass å bevege seg på enn gjennomsnittelige burhøns og dels fordi det er omkring 30-35 barn pr voksen. En stor andel av sfobarna foretrekker å herje rundt og lage kvalm fremfor å sitte stille på en stol og øve på gangetabellen, noe du ikke kan klandre dem for i de omgivelsene de befinner seg i. Så barna ville ikke akkurat gått glipp av noen kvalitetstid med seg selv eller andre ved å ha lengre skoledager. 

For det andre bidrar leksekravet i skolen til økte forskjeller og muligheter for barna. Lekselesing krever nemlig foreldreoppfølging, og det sier seg selv at denne oppfølgingen vil variere fra ingenting til ekstraundervisning. I en normal skoleklasse finner du barn av både professorer og analfabeter, og fordelene de begunstigede barna allerede har i utgangspunktet forsterkes når en viss andel av læringen skal foregå i hjemmet (denne bra artikkelen fra Morgenbladet utdyper dette). Enkelte hjem har oppslagsverk, internett og foreldre med all verdens forutsetninger for å hjelpe, i andre hjem er det kanskje fem barn som trenger hjelp og oppfølging av lekser. En lekseløs skole ville ført til utjevning av forskjeller og likere muligheter for alle til å lære det de skal, og ville antageligvis ha bidratt til en bedring av nivået blant norske skolebarn.

For det tredje sier det seg selv at barn også trenger fritid i likhet med oss voksne. Jeg hadde blitt rimelig sur hvis jeg måtte logge på jobben hver dag etter middag for å jobbe et par timer til. Med 8 timer på skole og sfo og behov for 12 timers søvn sier det seg selv at det ikke blir så mye tid til overs. Lek, uteaktiviteter og avslapning er like viktig som boklig lærdom, men når skal de egentlig få tid til det? Dvs hvis de ikke er så lure som meg og skjønner at du ikke dør av å få glemmekryss og at en dårlig ordenskarakter tross alt ikke dømmer deg til en yrkeskarriere som dovasker.

Fra idiot savant til kreativt geni

I mer politisk ukorrekte tider ble mennesker med eksepsjonelle egenskaper innenfor matematikk, musikk eller kunst omtalt som idiot savant, men i dag har en gått over til å benytte betegnelsen autistisk savant eller bare savant. De aller fleste savanter er autister, har Aspergers syndrom eller har skadet venstre pannelapp (hvis de er høyrehendte). Svensk tv (som tar sin rolle som folkeopplysere litt mer alvorlig enn Nrk) viste i går en dokumentar om fenomenet, som en del av serien "Resan in i hjärnan", og der ble vi presentert for Matt Savage, 13-åringen som spiller jazz på kjente klubber i New York og som lærte seg å spille piano i løpet av en eneste natt som 6-åring. Dessuten fikk vi se hvordan Stephen Wiltshire tegnet Roma med fullstendig presisjon og perfekt perspektiv etter å ha sett byen fra lufta i bare fire timer.

Disse savanteksemplene  hadde selvsagt fått følge av en rekke hjerneforskere og psykologer som uttalte seg om fenomenet, og det var svært overraskende å høre at en av disse forskerne omtale Aspergers syndrom som en form for begavelse og savanthjerner mer eller mindre som idealhjerner. Wisconsin Health Society mener slike evner er så interessante at de forsker på hvordan en kan fremprovosere lignende egenskaper hos ikke-autistiske mennesker ved hjelp av elektromagnetiske stimulans på riktig side av pannen. Vitenskapsmenneskene som uttalte seg mente slike eksepsjonelle evner følger av at disse menneskene bruker høyre hjernehalvdel (eller den venstre for venstrehendte) i langt større grad enn normalt, og at dette medfører at de er i stand til å se verden slik den virkelig er uten forstyrrelser fra tilvente måter å bearbeide synsinntrykk på.

Tidligere har jeg sett fremstillinger av fenomenet som i langt større grad har lagt vekt på de sosiale og psykologiske vanskene som går hånd i hånd med de aller fleste savant personligheter. Men den nyeste forskningen på fenomenet virket ikke så bekymret for det, det syntes som de mente at liv tilbrakt i ensomhet var en liten pris å betale for å kunne regne opp pi-desimaler i fem timer i strekk. Kim Peek, det virkelige mennesket som var inspirasjonen til Rain Man karakteren, er en mann som har memorert mer enn 12 000 bøker, og samtidig er en kløpper til å utføre kompliserte matematiske operasjoner kun ved hjelp av hodet. Men mannen er ikke i stand til å kle på seg selv, vaske seg, lage mat eller pusse tennene.

Men det mest overraskende i denne dokumentaren var at alle fagfolkene omtalte personer med savant egenskaper som kreative genier. Og det forundrer meg. En av de intervjuede forskerne omtalte kreativitet som en form for opprør mot det bestående, og jevnt over er de fleste savanter preget av det totalt motsatte. Å tegne en by med fotografisk presisjon inneholder ingen form for menneskelig fortolkning av bybildet, og inneholder derfor lite som kan betegnes som kreativt. Kim Peek har memorert disse bøkene, men er ikke i stand til å gi noen fortokninger av dem eller sette dem i noen ny sammenheng som kan si oss noe om hva det er å være menneske eller gi oss ny kunnskap. Hva er da denne lesningen verdt annet enn som et fascinerende fenomen?

Alle former for autisme medfører en viss avkoblethet i forhold til menneskelige relasjoner og følelser, og jeg vil påstå at mye kreativitet er knyttet til akkurat disse emosjonene, om så bare i form av en ærgjerrig drivkraft i forhold til å motbevise professoren din. Å kunne telefonkatalogen på rams tyder mer på et behov for å forholde seg til det gitte og det konkrete enn fri tenkning. Når vitenskapsfolk omtaler dette som kreativ bruk av hjernen er det på tide å si stopp. Verden trenger ikke mer lagringskapasitet (til det har vi harddisker som tilsynelatende kan utvides i det uendelige og som ikke trenger hjelp til å kle på seg), vi trenger hjerner som er i stand til å bearbeide kunnskap og som evner å se utover det allerede gitte. 

En unnskyldning

Jeg har bedre kommentatorer enn jeg egentlig fortjener, og disse har gjort meg oppmerksom på at innlegget mitt om Siv Jensen var ondsinnet og ikke spesielt smart av meg. Og det har de fullstendig rett i. Så her kommer en uforbeholden unnskyldning til mine lesere. På skrivetidspunktet var jeg hakket for sur og pollenallergisk til å bedrive intelligent politisk satire og endte derfor opp i uintelligent personsjikane.

Overraskende mange skjønte ikke at det var ljug, og det betyr at det var dårlig ljugd. Men det var altså ljug fra ende til annen. Jeg har aldri utvekslet et ord med Siv. Hadde scenarioet jeg beskrev i posten virkelig funnet sted ville jeg aldri sagt et ord om det fordi jeg faktisk hadde respektert Siv Jensens rett til et privatliv i et slikt tilfelle.

Den største unnskyldningen fortjener lesbene og BDSMerene. Å sette disse menneskene i sammenheng med noen jeg misliker, dvs Siv Jensen, var fullstendig stupid av meg. Jeg burde heller skrevet at hun er en kjip dame som kjøper kjipe ting på butikken (det eneste stedet jeg har vært vitne til damen irl).  Jeg har absolutt ingenting imot verken lesber eller SM'ere, faktisk tvert i mot.

Hvis jeg noensinne skal skrive noe igjen om Siv Jensen og møkkapartiet hun leder, forplikter jeg meg herved til å gjøre dette på en sakelig og ordentlig måte.


Om MSN og Siv Jensens avvikende seksualitet

Jeg fikk i dag, i likhet med LoRdx,  en mail fra biip.no om at "en av vennene mine" hadde sjekket om jeg hadde blokkert dem på msn. Jeg vil tørre å påstå at biip har valgt ordene sine litt dårlig her - det er kanskje ikke noen venn siden jeg antageligvis har blokkert vedkommende. I motsetning til lorden tror jeg ikke den personen som har sjekket det er en eks som har lyst til å ha sex med meg igjen - da hadde han antageligvis sendt meg en sms halv fire på natta - men tvertimot garantert en eller annen person som er skikkelig sur på meg. Jeg blokkerer og sletter folk på msn rett som det er, det skal jeg ikke legge skjul på. Og det er det mange ulike grunner til, noen gode og tilgivelige, noen ondskapsfulle og mindre tilgivelige. Vaktmesterinnen og jeg testet forøvrig en av de andre tjenestene som tilbød en slik sjekk, og hun fikk ikke opp at jeg hadde blokkert henne selv om jeg faktisk hadde gjort det. Ingenting å stole på altså. Så til deg som sjekket om jeg hadde blokkert deg vil jeg bare si at det har jeg helt sikkert ikke, vi har trolig divergerende døgnrytmer og tjenesten fungerer altså ikke.

Her sto det opprinnelig et ondsinnet og løgnaktig avsnitt om Siv Jensen. Dette har jeg slettet fordi det var dårlig ljugd!



Mobilteknikk for viderekommende

Når du har ringt folk nok ganger klokken halv fem søndags morgen for å spørre om de sover begynner du å lengte etter mobilteknologi som enda ikke er utviklet (ihvertfall ikke som jeg kjenner til). Mens vi venter på teknologien som hindrer oss fra å ringe bestemte mennesker når vi er påvirket av alkohol er det imidlertid enkelte gode råd som kan fungere:

Telefonlisten:
Det er på dette området du kan gjøre mest på det katastrofeforebyggende området. Ukritisk samling av nummere på mobiltelefonen er nemlig å be om trøbbel.

1. En god regel er ikke å ha mennesker du har en seksuelle interesse av lagret på telefonlisten overhode. Skriv ned disse nummerene i en liten bok du alltid har liggende hjemme, dvs låst inne i en safe som du ikke husker koden til (koden har du selvsagt gjemt på et utrolig lurt sted som du ikke husker når du er full).

2. Slett systematisk i telefonlisten. Den personen du har hatt et nummer med, men som du ikke har tenkt til å ha et nummer med igjen, bør ikke være et nummer på telefonlisten din. Da kan du nemlig få noen gode idéer når du er full eller bakfull som viser seg ikke å være så lure likevel. Det eneste stedet nummeret til ekser og den slags bør ligge er i den lille boken i safen du ikke husker koden til. Mennesker du ikke har kommunisert med det siste halvåret er det sikkert en grunn til at du ikke har kommunisert med, du bør derfor ha noe lurt å si hvis du bestemmer deg for å gjenoppta kontakten. Du har aldri noe lurt å si med promille! Basta!

3. Bruk de ulike telefonlistekategoriene, dvs skill private, familie og jobb. Det er ikke gøy å forklare Trond på jobben hvorfor han fikk en melding fredag kveld som inneholdt vulgære forslag eller flørtete beskjeder på en tirsdag.

Praktisk telefonbruk:

1. Lån aldri bort telefonen din til såkalte gode venner som syns det er morsomt å sende  tilbud om seksuelle tjenester til Terje - svogeren din - som er Jehovas vitne (feks). Eller som syns moren din vil ha moro av å få en mms av sin håpefulle datter i det hun er i ferd med å ta en bodyshot på IT-Jon eller prøver å snuse, røyke og drikke på en gang.

2. Ikke lær ordlisten din for mange stygge ord, slik at det første den foreslår er pule, når du forsøker å skrive sove. Kombinasjonen melding til et nært familiemedlem som står i nærheten av seksuelt interessant person på telefonlisten og grove ord gir deg dobbelt opp med forklaringsproblem, og den slags bør en alltid ungå dagen derpå.

3. Hvis du alltid våkner dagen derpå med en ubeskrivelig angst for hva som ligger på listen over sendte sms'er er batteritrikset godt å ha. Ta aldri med deg telefonen hvis ikke batterinivået har blinket rødt en stund. Da vil du gå tom for batteri idet du tar den første telefonen eller hiver deg ut i tøylesløs sms mania.

4. Eventuelt kan ovenstående triks benyttes med kontattelefon. Hvis du bare har et par kroner igjen på kortet kan du ikke gjøre mye ugagn og du kan fremdeles ringe etter brannvesenet hvis det skulle bli behov for det.

Hvis intet av det ovenforstående hjelper er faktisk eneste løsning å legge mobiltelefonen i safen du ikke husker koden til hver gang du kjenner lukten av alkoholholdig drikk og ikke slippe den ut igjen før du vet at du ikke har noe alkohol igjen i blodet.

De hjelpeløse mennene

På mandag var jeg på åpningen av Alternativ til volds nye lokaler. Alternativ til vold jobber med å behandle mennesker som utøver vold i nære relasjoner, i all hovedsak menn. Dette er en organisasjon som startet som et pro-feministisk tiltak hvor en av hovedtesene er at en for å stoppe volden mot kvinner og barn har nødt til å behandle mennene som utøver den.

En av innlederne var Kjell Erik Øie, en mann jeg er glad i. Nå er han statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, men jeg hadde mest med ham å gjøre da han jobbet i Kirkens bymisjon. Han sa noe jeg syns var veldig bra: "Jeg håper på at vi snart får en revitalisering av likestillingsdebatten her i Norge. En revitalisering som medfører en ny forståelse av mannsrollen, hvor menn finner en rolle hvor det ikke er nødvendig å utøve vold for å være mann." (sitert fritt etter hukommelsen).

Utøvelse av vold er på mange måter maktesløshetens maktutøvelse. Når du ikke klarer å uttrykke det du ønsker ved hjelp av ord tyr du til knyttnevene. Det siste årets mange drap på kvinner i Norge illustrerer dette - enkelte menn opplever det som den eneste løsning å drepe partneren sin fremfor å leve med sorgen over å ha mistet henne. At menn også er overrepresentert på statistikker som viser at menn på mange måter er tapere på alle fronter, på alt fra skoleprestasjoner til kriminalitet viser at Kjell Erik Øie har rett i at samfunnet bør bidra til at mannen får mulighet til å definere sin rolle på nytt.

For ca 20 år siden fantes det en gruppe småsinte menn som kalte seg Mannsforbundet, som kjempet for menns rettigheter i forhold til barna sine. Problemet med denne gruppen var at de i all hovedsak bidro til å opprettholde stillingskrigen mellom kjønnene, hvor menn og kvinner kjempet mot hverandre fremfor sammen. Feminismen har ført til at kvinnens rolle har blitt totalt endret de siste tiårene, og det sier seg selv at en mannsrolle som ikke har endret seg tilsvarende vil få problemer. Når det er sagt hevder jeg ikke at norske menn ikke har forandret seg, men jeg tror likevel at mannsrollen befinner seg i et slags limbo hvor uendelig mye gjenstår.

Jeg etterlyser derfor et nytt Mannsforbund som kan ta for seg de særegene maskuline problemstillingene uten dermed å definerer kvinnene eller feministene som fiende. Behovet for en mannstenkning er stort fordi kvinner og barns velbefinnede er avhengig av det, men først og fremst fordi mannen selv ikke bør ende opp som det marginaliserte kjønnet som ikke evner å tilpasse seg samfunnets krav.

Mis(s) Demeanor's husarrest og AKP til ære for LoRdx

Cosmo aka snikende pelsdott aka Mis(s) Demeanor har fått husarrest fordi hun ikke klarer å finne veien hjem. De siste ukene har jeg stiftet stadig nye bekjentskaper fra hele byen som har funnet den vandrende kattestrofen langt hjemmefra. Hun er så til de grader forvirret at jeg begynner å mistenke at det er noe alvorlig feil med dyret. Hovedteorien er at hun er en ukastrert hannkatt fanget i en sterilisert hunnkatts kropp og derfor er på stadig jakt etter parringsvillige artsfrender av samme kjønn. Dyret er altså katteverdenenes første kjente transseksuelle og jeg tror hun går harde år i møte all den tid jeg ikke har tenkt til å spandere på henne en kjønnsskifteoperasjon. Det er selvsagt mulig hun lengter hjem til vestkanten, hun stammer nemlig derfra, noe som kan forklares med servering av mer gåseleverpostei og roastbiff enn hun får i mitt semivegetariske hjem.

Siden hun er en katt og ikke et barn har jeg derfor bestemt meg for å holde henne inne en stund. Men det er selvsagt dyreplageri og hvis hun ikke får utløp for energien sin medfører det ustanselig jakt på mine ben og generell herping av omgivelsene. Så løsningen har blitt innkjøp av sele slik at hun kan gå tur med meg, eller snarere at jeg kan få lov til å gå etter henne. Her om dagen hadde vi jomfruturen og det virker som om det er enda vanskeligere å få henne til å gå pent i bånd enn å få en gammel hest til å trave eller noe sånt.

For det første er det selvsagt utrolig flaut å gå rundt med en katt i bånd, både for henne og for meg. Denslags er liksom forbeholdt litt eldre rullingsrøykende damer i pels med persere. Dessuten gikk selvsagt katta berserk da vi la ut på denne hyggeturen. Først nektet hun plent å røre seg, noe som resulterte i at hun fungerte som mopp på noen av Grünerløkkas mange støvete gater. Ekstremt pinlig. Da gategåing medfører i overkant mye oppmerksomhet fra forbipasserende bar jeg henne ned til bakgården til kunstakademiet hvor det var lite folk. Dvs det var lite folk frem til hun fant det for godt å gjemme seg innunder en stor rullestolrampe, og jeg måtte ligge med rumpa i været for å få tak i henne. Akkurat da fant selvfølgelig et par kunststuderende kjekkaser det for godt å ta en røykepause rett i nærheten. De sto der fremdeles da hun tisset i blomsterbedet rett etter at jeg hadde fått hentet henne ut. På dette tidspunktet begynte jeg å få nok og grep resolutt tak i henne for å avslutte promenaden. Men det skulle hun ikke ha noe av og for første gang utsatte hun meg for et regelrett angrep mens hun skrek slik katter som sloss gjør. Jeg begynte å blø fra to steder i ansiktet og måtte bare godta at hun nesten bet av meg den ene hånden og at folk som gikk forbi himlet med øynene og sikkert tenkte jeg var en fullstendig gal kattetyv eller noe.

24434-49Men jeg kan ihvertfall trøste meg med at selveste LorRdx har lovet meg en armkrok. Og fordi han har gjort det og fordi jeg mistenker at han liker sånt skal jeg poste mitt første (og sikkert eneste) AKP-innlegg i anledning fredagen. Her snakker vi selvsagt ikke om det politiske partiet AKP (som jeg ikke har få barndomstraumer knyttet til), men til Alminnelige-Kvinners-Pupper. Siden jeg er en sånn bluferdig en poster jeg selvsagt bare bilde av utringningen min, noe annet ville vært litt for porno for denne seriøse bloggen.

Utringning 4



Her er altså utringningen min i to forskjellige vinkler (akkurat sånn passe utydelig)



Agrippa svarer og jeg argumenterer

Jeg har fått to svar fra to forskjellige representanter for Redd Barna Våre (RBV) og jeg velger å legge begge ut her fordi kommentarfeltet til mitt opprinnelige innlegg om saken begynner å bli litt uoversiktelig.

Den første kommentaren kom fra Marianne Haslev Skånland, som såvidt jeg forstår er redaktøren til Agrippabloggen:

18. april 2006

Det medfører ikke riktighet at omsorgsovertagelsen av Svanhild Jensens barn skyldtes forhold i hjemmet. Det er en av de uriktige påstandene som er spredt. Slike påstander fra barnevernets og det offentliges side er det som fører til at f.eks flere i sine kommentarer her "har det inntrykk at", uten å kjenne sakene. Leser man selve saksdokumentene i barnevernssaker, finner man særdeles ofte at barnevernets påstander motsies eller direkte motbevises, og ikke sjelden av barnevernet selv.

Ta kontakt med familier som er blitt mishandlet av barnevernet. Hør hva de har å si og les deres dokumentasjon. Ingen hindrer trådstarter i å lukke øynene igjen for Agrippas blogg eller andre artikler om barnevernets mørke sider, naturligvis. Men generelt gir det jo dårlig basis for egne meninger å ikke ville lese? Om Svanhild Jensens sak, les for eksempel Joar Tranøys uttalelser (lenker nedenfor). Jeg kjenner godt både saken, Joar Tranøy, Lena Hellblom Sjögren, og deres arbeid og publikasjoner.

Med hilsen
Marianne Haslev Skånland

Når det gjelder Svanhildsaken fremkommer det faktisk av en av de lenkene Marianne Haslev Skånland henviser til at barnefaren hadde betydning for barnevernets vedtak om omsorgsovertakelse. Det står at en av psykologene som ble hentet inn vurderte det som at : "Det er ikke alvorlige mangler ved den daglige omsorg som de to barn har fått fra sin mor". Jeg har i mitt første innlegg ikke sagt noe som helst om hvorvidt Svanhild Jensen var egnet som mor, men at barnevernets reaksjon var forårsaket av at faren både var voldelig og hadde rusproblemer. Dette har ingen av oss fått fullstendig innsyn i enn så lenge ankerettsaken ble ført for lukkede dører etter barnefarens ønske. At hans rolle i saken var betydelig fremkommer dog: "Det er satt av mye tid for å klarlegge hans rolle overfor Svanhild og barnevernet/sosialkontoret i tiden fra barna ble født, og til han flyttet fra Burfjord". 

Når det er sagt opplever jeg det som relativt meningsløst å diskutere Svanhildssaken her all den tid verken jeg eller Agrippa kjenner alle sakens detaljer. Når det gjelder medias fremstilling av barnevernssaker er det like fullt et faktum at pressen vanligvis stiller seg på foreldrenes side, så også i Svanhildssaken. Når barnevernet og det offentlige uttaler seg i spesifikke saker kan de bare gjøre dette med utgangspunkt i det generelt gjeldende lovverket, så når Marianne Haslev Skånland mener det er det offentlige som sår tvil om folks omsorgsevne i media er dette en argumentasjon som ikke holder vann overhodet. Selv om foreldrene opphever taushetsplikten i en sak betyr ikke det at alle fakta nødvendigvis legges på bordet for alle å granske.

Når redaktøren bak Agrippabloggen så hevder at jeg bør "Ta kontakt med familier som er blitt mishandlet av barnevernet. Hør hva de har å si og les deres dokumentasjon. Ingen hindrer trådstarter i å lukke øynene igjen for Agrippas blogg eller andre artikler om barnevernets mørke sider, naturligvis." kan jeg møte dette med følgende:

Jeg har aldri møtt en eneste familie som har blitt mishandlet av barnevernet. Derimot kjenner jeg mange som arbeider innenfor det støtteapparatet som Agrippa angriper, både saksbehandlere, pedagoger og fosterforeldre. Deres historier er mange og forteller om et barnevern som har kniven mot strupen og som ikke har kapasitet til å ta tak i alle de sakene de burde ta tak i. Felles for alle disse menneskene er at de har ønske om alt annet enn å overta omsorgen for barn, tvertimot ønsker de så langt det er mulig å legge til rette for at barna vokser opp i sine egne hjem.

Når jeg nå innrømmer min manglende befaring med mennesker som har blitt mishandlet av barnevernet kan jeg kanskje bruke den andre representanten for Redd Barna Våre som har lagt igjen en kommentar hos meg: 

Arild Holta skriver følgende:

Jeg har 18 års erfaring med barnevernsovergripere.
Dersom man plasserer fascister og nazister sommen med kollektivistene på venstresiden, DA, og bare da, er jeg langt til høyre. Det er dumme mennesker som tror det er mulig å plassere alle på en høyre/venstre akse. Ellers er jeg en kristen mange kristne vil ta avstand fra...

Jeg stod ikke bak "listene" som kom for et par år siden. Derimot står jeg bak Redd Barna Våre - r-b-v.net. Jeg sprer listene på likestilling.com velvillig og samarbeider gledelig med folk fra barnasrett.no.

Jeg har hatt ti barn (Første døde i krybbedød. Vi fulgte nemlig myndighetenes anbefalinger mht varme, liggeplass, liggestilling etc hvilket flerdoblet mengde krybbedød på 80-tallet.)

Barnevernet har plaget oss i 18 år. Nylig forsøkte de å ta barna fra oss. Begrunnelsen var:
- Folk sier jo så mye rart.

De lyktes ikke. Vi var blant de 20-30% som vant i fylkesnemnda.

Men det er sant at folk sier mye rart. Om oss, om barnevernet. Innledningsartikkelen her inneholdt mye rart. Overskriften kunne vert:
Jeg er hjernevasket og trives med det.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvorledes barnevernet har mishandlet Arne Holta og hans famile. Og jeg tviler på at barnevernet ikke har bedre ting å henge fingrene i enn å overvåke en familie uten grunn. Det jeg ikke tviler på er at det er ubehagelig å bli oppsøkt av barnevernet, og at det er uutsigelig trist for alle foreldre å miste omsorgen for barna sine, enten de selv har ønsket det eller ei. Jeg klarer ikke å lese Holtas kommentar som noe annet enn en viderføring av det jeg problematiserte ved Agrippabloggen i utgangspunktet, nemlig at den inneholder historier som ikke er underbygd og at den bærer preg av ondt blod og behov for en fiende.

Hvorvidt jeg er hjernevasket er vel et spørsmål som kan tas opp til diskusjon. Jeg har tidligere nevnt at jeg kjenner mange som jobber innenfor barnevernet. Dernest har jeg møtt voksne som har vokst opp i fosterhjem og er veldig takknemlige for at de har vokst opp der fremfor hos sine biologiske foreldre.  Hvilken løsning har Agrippa for disse barna? Hvor mener Agrippa at foreldrene som selv tar kontakt med barnevernet med ønske om hjelp skal henvende seg? En forening som heter Redd Barna Våre burde bekymre seg over at barn vokser opp med "forelder som er narkoman, en forelder som har forsøkt å drepe deg, en forelder som har glemt å gi deg mat i ukesvis, en forelder som har stengt deg inne i ukesvis eller å møte barn som er et halvt år gamle og så understimulerte at de ikke engang kan holde sitt eget hode." (sitat Delirium) .

Mitt utgangspunkt for å skrive om barnevernet er at jeg mener at barn skal beskyttes og sikres de best mulige oppvekstvilkår uansett. Alle vet at det er langt lettere å forplante seg enn det er å oppfostre barn, og de barna som ikke har omsorgspersoner som ivaretar dem på en tilfredsstillende måte bør få den omsorgen de har rett på uavhengig av familie eller andre nære relasjoner (som vil være alternativet på utsiden av en offentlig organisering, og som er altfor vilkårlig til at et velferdssamfunn kan bygge på det). En av ulempene ved at det offentlige har et ansvar for barneomsorgen her til lands er at det kan gjøres feil og at folk kan oppleve å få en barnevernssak mot seg som ikke har grunnlag i noe som helst. Jeg kjenner folk som har blitt utsatt for det også, og denne familien betraktet det faktisk som en trygghet at de opplevde at en bekymringsmelding ble fulgt opp og at det ubehaget som fulgte ved å få sine foreldreevner gransket var en pris de gjerne betalte for denne tryggheten for andre barn.

Jeg mener likevel det er en styrke at vi kan vokte forvaltningen av lovverk i Norge, og kunne absolutt møtt en blogg som Agrippa velkommen hvis det var en blogg som tok for seg begge sidene ved barnevernets arbeid, både der de gjorde feil mot foreldre og feil mot barna. Hvis Agrippa brukte like mye energi på å påvise situasjoner hvor barn vokste opp under umenneskelige forhold uten at barnevernet grep inn hadde jeg kunne trodd på at de jobbet for barnas beste.

Forøvrig vil jeg henvise alle til Røverdatters og Deliriums eminente innlegg om saken.

Postscript: Pga tekniske problemer måtte jeg fjerne noen av linkene som Skånland hadde vedlagt sin kommentar. Jeg beklager dette, men de finnes i innlegget hun har skrevet om meg på Redd Barna Våre.

Vil du se min smukke navle?

Jeg har blitt utfordret av Tiram til å poste et bilde av navlen min siden vi har like føflekker. Dessuten er visstnok navlebeskuelse en venstreradikal aktivitet, noe som har medført et ras (et bittelite ett) av navler.


Navlebeskuing

Tittelen på dette innlegget er selvsagt hentet fra en av min ungdoms største filmopplevelser, som handlet mest om å forelske seg og å debutere seksuelt. Interessant når man er 13. Nesten samtidig kom Petters Baby, som fortalte oss hva konsekvensene kunne bli av de aktivitetene som ble skildret i Vil du se min smukke navle? Det var litt kjedeligere.

Tilbake til navler og navlebeskuelse. Den slags introvert aktivitet er egentlig et utmerket symbol for all verdens bloggvirksomhet. Det var selvsagt en setning som utelukkende var ment som en brannfakkel inn i de evigvarende bloggdebatter omkring bloggingens betydning i den offentlige debatten.


Den rosa fare

Etter at Biskop-ingen-vil-ha-Kvarme gjenopptok det brennaktuelle temaet seksuell reorientering har det skjedd ting som ikke bør forbigås i stillhet. Den hemmelige psykologfraksjonen Rosa reorientering har samlet kreftene og bestemt seg for å gi et tilbud til de mange heterofile som ønsker å konvertere til den andre siden. Rosa reorientering melder i en pressemelding til Blikk at de spesielt har mottatt mange henvendelser fra både menn og kvinner som ønsker å bli bifile ("det er ikke til å legge skjul på at mange vet dette vil øke mulighetene deres på lørdagskveldene", sier en talsmann for fraksjonen). Men også reorientering mot homofil er etterspurt, spesielt av single kvinner i 40-årene som enda ikke har funnet en mann som forstår dem. Som Kvarme riktig har insinuert er jo ikke seksuell legning noe som har med biologi eller psykologi å gjøre, det er snakk om valg av livsstil. Rosa reorientering har en søknad liggende på Giskes (nye minimalistiske) skrivebord om økonomisk understøttelse til å bygge ut dette behandlingstilbudet. Søknaden følger som en konsekvens av at pastor Jan Åge Torp ønsker offentlig støtte til Exodus arbeid i Norge. Den rosa gruppen er optimistiske i forhold til at Giske vil stille seg postive til dette da Trond som kjent har en forkjærlighet for dyre damesko.

Kvarme har enda ikke kommet med noen uttalelse om hva han syns om Rosa reorienterings alternativ de psykologene og psykiaterne som tilbyr reorientering for de som ikke trives under regnbueflagget og heller ønsker å finne et hjem i den trygge norske kirke. Livsstilsbyttet som følger som en nødvendig konsekvens av reorientering, dvs når et menneske har byttet ut barkrakklivet med kirkekaffe virker svært ofte forsterkende på omvendelsen. Alle vet jo at gjennomsnittsalderen på den slags arrangementer ligger jevnt rundt 80, og at det verken er særlig mye testesteron eller østrogen i fri flyt på den slags steder. Selv om Jesus er en sterk venn er det ikke nødvendig å utfordre skjebnen. Svært mange av de reorienterte melder at det er en befrielse å skifte ut cosmopolitans med hjemmebakst, og at golfjakke er en langt mer komfortabel uniform enn skinnbukser. Dessuten: Når ten-sing koret drar til skikkelig svinger det ikke så mye mindre enn Madonna og Village People.

Rosa reorintering har også sterke kort å spille på etter at legningsskiftet har funnet sted: Større tilgang på sex, morsomme fester og mindre stereotype kjønnsroller kan for mange synes som en svært fristende livsstil. Dette er en livsstil som apellerer til mange yngre urbane mennesker, og siden trenden i dag er at svært mange av oss har lyst til å være akkurat unge og urbane kan det synes som om konkuransen kan bli hard. Dessuten bærer de homofile miljøene preg av mye frihet, det er få mennesker som er ute etter å fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv eller legge begrensninger for din hedonisme. Mye moro mao.

Når det gjelder omvendelse til heterofilien har det vært en del undring over at statskirken ikke lenger ser ut til å ta slike oppgaver alvorlig. Det kan synes som en falitterklæring fra de kappekledde at de overlater den slags viktig arbeid til psykologene. Imidlertid tror jeg ikke dette skyldes annet enn at Kvarme er opptatt av andre og mer presserende oppgaver. Han har nemlig bestemt seg for å ta et skikkelig skippertak i forbindelse med alle de hjemsøkte prestegårdene som finnes rundt omkring i landet. Da det vandrer flere spøkelser enn åpne homofile rundt på de mange geistlige eiendommene i landet tilbringer Kvarme mye tid på å finne ut hvordan en skal ta kverken på disse onde åndene.

Bombay Surprise!

Jeg må blogge litt mer om mat før jeg oppgir emnet (jeg har ikke tenkt til å bli en matblogg). Som semiveggis eller pescianer er indisk mat en stor favoritt og noe jeg spiser ukentlig. Minime har indisk blod i årene så hun har mumset i seg poppadums, pakoras og dal siden hun var rundt to, til stor fornøyelse for gjester og personale rundt om på Oslos indiske resturanter.Indisk dame som bader

Å spise indisk er ofte løsningen når en ikke spiser kjøtt og befinner seg i land hvor det ikke er tett mellom vegetarrettene på den lokale menyen. Og indiske resturanter finner en på de mest overraskende steder - den beste indiske maten jeg noen gang har spist inntok jeg i fjor sommer oppe i en fjellandsby i Kambodsja (en skikkelig gangsterby med bare prostituerte og drugdealers - et oppbyggende miljø å ta med seg barn i, spesielt fordi vi ankom på moped kjørt av en fyr på speed....tror ikke jeg kvalifiserer til årets mest hysteriske mor prisen). Det var mer som en privat spisestue enn en resturant og så ikke spesielt tillitvekkende ut, men maten var sinnsyk god (og kostet 6 kroner).

Selv lager jeg en del indisk mat, men det er svært tidkrevende hvis en skal gjøre det ordentlig. Jeg har en indisk kokebok som faren min har tatt med til meg fra India og hvis du skal lage noe derfra krever det at en bruker en dag på innkjøp (3000 forskjellige krydder som skal ristet, blandes og mortes), og en dag på kjøkkenet. Jeg har vært ambisiøs nok til å lage indisk ost og min egen garam massala, men har vel funnet ut at ekte indisk mat er litt i overkant for en norsk arbeidende kvinne. Egenprodusert nanbrød har jeg enda ikke lyktes helt med og det kommer jeg ikke til å gi meg på før jeg klarer. I mangel av tandoorovn har jeg på følelsen at det kreves høyer varme enn jeg har brukt (gode råd og oppskrifter mottas med takk fra eventuelle indiske lesere).

På tirsdag feiret hytteforeningens damer Putikksjefens fødselsdag og da var det på tide å koke sammen en skikkelig curry. Og her kommer oppskriftene:

Kheera raita:

4 dl yoghurt naturell (jeg bruker gresk yoghurt, men den nye matyoughurten kan sikkert også brukes - den greske er mye tykkere i konsistensen og smaker bedre enn vanlig naturell youghurt)
1-2 grønne chilli, finhakket
2 ss korianderblader
½ agurk, finhakket
½ ts chilipulver
½ ts malt spisskarve (cummin)
½ ts salt

Grønnsaksrelish:

225 g tomater, finhakket i ½ cm stykker
225 g agurk, finhakket som tomatene
1 gul løk, finhakket
2-3 grønne chilli, smak på dem slik at du vet hvor sterke de er før du tilsetter. Finhakket uten frø.
½ ts salt
¼ ts sukker
3 ss sitronsaft
2 ss fersk koriander, hakket

Begge disse rettene kan lages en god stund før de skal spises, de blir bedre av å stå og "sette seg" i kjøleskapet en times tid før servering. Kan serveres ved måltides begynnelse ved siden av poppadums, som du kan kjøpe ferdig (enten helt ferdig eller som gjør det selv pakke hvor de poppes opp i olje før servering).

taj mahal

Peanøtt- og egg karri: 

50 g kokos (den i blokkform som kan raspes er bra)
1 ts korianderfrø
½ ts spisskarvefrø (cumminseeds)
frø fra 6 kardemommekapsler (det finnes sånne frø som er ferdig pillet ut av kapslene, det er ca 10 frø i hver kapsel. Sparer en del tid fordi det er plundrete å plukke dem ut)
2 ss solsikkeolje
2 løk i ringer
2 hvitløksfedd (mindre eller mer etter smak, jeg bruker ca 4)
4 cm frisk ingefær, hakket
½ - 1 ts kajennepepper
1 ts gurkemeie (haldi)
½ ts salt
1 boks hakkede hermetiske tomater
225 g peanøtter
2ss fersk koriander, finhakket
1 ts sukker
pepper
3 dl grønnsakskraft (rør ut grønnsaksbuljong i vann hvis du ikke har så god tid at du koker din egen)
2 hardkokte egg, delt i to
1ss presset sitronsaft
korianderblader til pynt

1. Rist korianderfrøene, spisskarven og kardemommefrøene i en tørr stekepanne til du kjenner krydderlukten. Krydderne males så i morter.
2. Varm oljen i en gryte og fres løken på svak varme så den blir blank og gjennomsiktig.
3. Tilsett de malte krydderne, kokosen, hvitløk, ingefær, kajennepepper, gurkemeien og saltet. Fres forsiktig i 5 min.
4. Tilsett tomatene, peanøttene, korianderen, sukkeret, pepperen og kraften. Kok opp og la retten småkoke uten lokk i minst 30 min (desto lenger den koker desto bedre blir den - gjerne halvannen time).
5. Rør forsiktig inn de hardkokte eggene og sitronsaften. Kok videre i 10 min.
6. Pynt med korianderblader før servering.

Serveres med basmatiris, ferdigkjøpte chutneyer, ovenforstående raita og grønnsaksrelish.

Som avslutning på måltidet hadde vi sjokolademousse, men det er en hemmelig familieoppskrift så den legger jeg ikke ut her.

God middag!

Bedre å drikke fra toalettet

Katt som drikker
Er du blant dem som gremmes når bikkja eller katta drikker fra do? Da bør du definitvt ikke si ja takk til is i brusen din hvis du spiser på McDonalds eller Burger King. Aftenposten kunne nemlig opplyse oss om at bakteriologiske prøver tatt av isen de bruker for å tynne ut det skvipet de selger som brus på MacDonalds inneholdt 3450 mikroorganismer, mens vannet i do inneholdt 20.

Desverre druknet dette uimotsigelige argumentet mot å spise eller drikke noe fra de nevnte steder en smule i e-coli angst og påfølgende bakteriefrie kjøkkentips.

Forøvrig planlegger undertegnede å publisere et nytt datehælveteinnlegg i løpet av kvelden, noe som forhåpentligvis ikke blir like kvalmende som dette.

Ps: Det er ikke undertegnedes katt som er avbildet her, min katt holder seg til å drikke vannet som ligger under badekaret .

Om å ramme mennesker

Mohammed Omer skriver om Nyanser av en krise i den siste utgaven av Morgenbladet. Omer er avisens faste reporter fra Gaza, og beskriver hvordan den Israelske grensepolitikken har ført til en videre uttæring av palestinerne. Det er akutt melmangel i Gaza, noe som i all hovedsak skyldes at Israelerne har stengt Karni-grenseposten. Sykehusene mangler nødvendig materiell og alvorlig syke får ikke de medisinene de har behov for.

For halvannen måned siden var Kristin Halvorsen ute i hardt vær fordi hun forsvarte en boikott av Israelske varer. Ved siden av at dette brøt med regjeringens offisielle politikk, mente israelelskerene i oposisjonen at Halvorsens private boikott av Israelske appelsiner og vin var "skuffende fordi boikottvåpenet rammer bare sivilbefolkningen" . At den palestinske sivilbefolkningen rammes er altså ikke så farlig som at den israelske gjør det. At Israelerne jevnt over sitter uhorvelig mye bedre i det enn palestinerene, og også har langt større tilganger på naturressurser og derved på langt nær ville rammes like sterkt, gjør dette til en uforståelig argumentasjon.

Diplomatiske midler har blitt benyttet for å legge press på Israel for å endre sin grensepolitikk og dermed oppnå en løsning på matmangelen i Gaza, men det har så langt ikke ført fram. En offisiell handlesboikott ville vært et middel til å si ifra at Norge ikke aksepterer Israels politikk i forhold til Palestina.

Det er valg i Israel 28. mars og det er bare å håpe at Israels befolkning stemmer på dem som ønsker en oppmykning i forholdet til palestinerne. Og en handelsblokade ville kanskje ført til at den jødiske befolkningen stemte mot en grensepolitikk som er direkte årsak til at 40 % av Gazas barn er feilernærte.

Banksys ballongjente

Illustrasjon: Banksys veggmaleri på den israelske segreasjonsmuren.

Veggisblogging

I disse truende mattider har jeg blitt oppfordret av Lasse, som jeg forøvrig har gått på ungdomsskolen sammen med og som jeg fant via bloggen hans, til å reklamere litt for vegetarmatens fortreffelighet. Når det er sagt liker jeg egentlig ikke så godt å profetere for den slags, og kan vel bare regne med få kommentarer som at "Blodig biff er best", men det får stå sin prøve.

Jeg har ikke spist pattedyr på snart 20 år, men er strengt talt ikke vegetarianer fordi jeg spiser fisk og skalldyr. Når folk hører at jeg ikke spiser kjøtt blir de ofte veldig intressert i å diskutere det med meg og jeg har hatt utallige nachspieldiskusjoner om dette. Men jeg er vel av den oppfatning at folk får velge selv og at det ikke er spesielt intressant å diskutere hvorvidt mennesket naturlig tilhører toppen av næringskjeden (selvsagt er vi kjøttetenede dyr, men jeg identifiserer ikke meg selv med dyreriket, dessuten har aldri mennesket spist så mye kjøtt som i moderne tider, da dette i steinalderen begrenset seg selv). Selv lever jeg bra på det jeg har moral til å drepe selv, og hvis andre har moral til å spise de søte dyra så er det greit for meg. Jeg savner pinnekjøtt på julaften og bacon når jeg er i bakrus, men det er det eneste. Det er heller ikke sikkert at det er det sunneste for alle å følge mitt kosthold, men det er liten tvil om at de aller fleste mennesker vil nytt godt av å bytte ut kjøttet et par, tre ganger i uka med grønnsaker.

Fordelene med å spise vegetarisk er mange:

1. Du slipper å bekymre deg for at maten din kommer fra steder som dette og trenger heller ikke å ha dobbelt opp med kniver og skjærefjøler og en innsikt i hygiene som krever husmorskolen.
2. Folk som lever på et vegetarisk kosthold har en betydelig lavere forekomst av både overvekt og kreftformer som er livsstilsbetinget.
3. Ved å spise mat fra grønnsaksriket slipper man at maten en spiser har forbrukt 40 ganger (er ikke helt sikker på tallet her) så mye energi under produksjon som det som blir igjen når det ligger som kjøttkaker på tallerkenen din. Dette er bra for verden sett under ett, både i forhold til miljøet og i forhold til mengden mat som produseres. Hvis den vestlige verden begrenset kjøttinntaket sitt ville dette kunne løst verdens sultproblemer.
4. Du slipper å tenke på at maten kan ligge i opptil 7 dager i magen din før den er ferdig fordøyd - og når den ligger sammen med grønnsaker, brødmat og melk kan du tenke deg hvilken tilstand den ender opp i.
5. Kjøttproduksjon er stort sett en etisk uforsvarlig form for dyrehold som påvirker det produktet som selges.

Dessuten kan en spise like godt som når en spiser kjøtt, veldig mange av de vanligste matrettene kan med fordel lages i kjøttfri form, feks pizza, pasta, gryteretter, og veldig mange etniske retter. Det finnes pølser, hamburgere og "kjøttboller". Men de vil jeg ikke anbefale for nybegynnere, det smaker rett og slett fælt for utrenede (jeg syns det er godt).

Jeg avslutter med en av mine favorittoppskrifter, nemlig på Quesedillas:

1 boks cottage cheese blandes med omtrent lik mengde revet oss (feks cheddar, norvegia, Jarlsberg)
Hakk en neve jalapeños og bland i osten (kan byttes ut med grønn chilli hvis en ikke er så glad i sterk mat)
Tilsett 1 eller 2 fedd hvitløk.

Rør sammen og fyll tortiallas med en skje i hver, brett dem sammen til firkanter og legg i ildfastform med skjøten ned. Topp med revet ost og sett i ovnen på 225 grader til osten er gylden.

Serveres med salat, tomat, hakket rødløk, salsa, rømme, jalapeños.

Til barn kan det anbefales å lage noen tortillapakker med feks en blanding av tomatbønner og mais, det er alltid en favoritt og ganske næringsrikt også, da bønner som kjent er en god kilde til proteiner.

Og dette tror jeg jammen meg jeg skal spise til middag i dag!

Skamme seg!

Det er mye metablogging blant bloggere om dagen, men igår kom jeg over sak om en fyr som gjør mine utleveringer av meg selv og andre til uskyldig moro. Dagbladet kunne i går fortelle om Steve Williams som har en hjemmeside som kun går ut på å få folk til å skamme seg for ting de har gjort eller ikke gjort. Det begynte visstnok med at mannen la ut bilder av datterens rotete pikerom, og er nå en side som kun dreier seg om å legge ut bilder ting som en bør skamme seg over. Siden har elendig design og går fryktelig sakte, men har visstnok 50 000 treff i uka.

Familieterapeuten Edel Rønning advarer mot å publisere familiære intriger på nettet, noe jeg selvsagt er dypt uenig i. Det er lite som er morsomere enn å henge undertøy til tørk i all offentlighet, og i vår vidunderlige nye verden har vi så uendelig mange flere (effektive) metoder å benytte. Vi kan vel alle være enig om at det ikke finnes noen bedre måte å oppdra drittunger på enn ved å ta i bruk moderne kommunikasjonsmidler som ungdommene selv benytter (kommunikasjonsformen snakking benyttes som kjent ikke av tenåringer som holder seg til grynting og snøfting). Så når Steve Williams benytter internett for å stramme opp datteren sin er han selvsagt veldig lur, og avkommet hans er ikke tapt bak en vogn hun heller - som hevn har hun visstnok publisert bilder av sine fulle far som danser rundt med dameveske.

Jeg ser frem til en norsk utgave av internettasisstert barneoppdragelse, en hvor vi får følge Kurt Roger som både har en ADHD-diagnose og er overvektig til samme tid. Dette kunne vært blogging med langt høyere underholdningsverdi enn de sedvanlige babybloggene: Se nå har Trulta Trude tatt sitt første skritt og lært å spise grøt selv (selv om mye havner utenfor - fnis). Vi får dokumentert hans spede barneår, med referater fra barnehagens bekymringssamtaler og hvor mange unger han grisebanker. Igjennom skoleårene kan vi følge med på utagerende atferd, forsøk med Ritalin, familiedisputter vedrørende Kurts oppdragelse, hjelpeapparatets tilkortkommenhet, dårlige lærere og hans gode og dårlige venner. Når han gjør noe galt dokumenteres dette med bildemateriell og dertilhørende timeout tider og reaksjonsmønster. Kurts stadig økende vektproblem blir selvsagt dokumentert på samme måte, for ikke å snakke om hans tilbøyelighet til å leke med lego langt inn i tenårene.

Desto mer jeg skriver om dette desto mer gleder jeg meg. Lista er jo uttømmelig - dårlige karakterer, den første fyllekula, de første mislykkede forsøk på å innynde seg hos det annet kjønn, grining over bagateller, raserianfall og depresjoner. Jeg håper inderlig noen føler seg kallet til å ta fatt på dette, mitt eget barn er altfor normalfungerende til at det ville blitt noe særlig moro.


Jeg stiller meg til disposisjon til styreverv

Siden jeg regner med at alle Norges toppledere jevnlig leser blogger på jakt etter nye friske hoder stiller jeg meg velvillig til disposisjon til alle disse kvinnestyrevervene som må besettes i disse kvoteringstider. Jeg har selvsagt ikke så mange forutsettninger for å gjøre en slik jobb, men jeg er både lærervillig og positiv. Dessuten har jeg drakt, perleøredobber og kan gå i høye hæler. Er såpass verdensvant at jeg kan spise med kniv og gaffel og koke jævlig god kaffe.

Forskning viser at det er en negativ sammenheng mellom kvinneandel og verdiskaping i stryrer, og kommer til den konklusjon at dette kan skyldes kjønnsblanding - så jeg lover med hånden på hjertet at jeg ikke skal flørte eller bruke noe som helst kvinnelist for å få det som jeg vil. Altså bare saklig argumentasjon herfra.

Dessuten kommer jeg ikke til å kreve så stort styrehonorar heller. Jeg er jo tross alt kvinne og greier meg med dårlig betaling.


Når man ikke har noe å blogge om kan man sladre

I dag har jeg løpt på vinmonopolet og var fremme akkurat 14.59 og rakk derfor å få innkjøpt den nødvendige forsyningen av Bombay som jeg følte for i anledning lørdag. Etter at jeg var ferdig med køståingen, gikk jeg en tur innom Shoe Lounge (siden jeg er en dame med bare ett par sko og på utkikk etter et par til), og der var det jammen meg rene kjendistreffet. Både Trond Giske og han programlederen fra Newton var på skojakt.

Kulturministeren ankom samtidig som meg, og det viste seg rimelig kjapt at han ikke er noen gentleman da han gjorde alt annet enn å holde opp døren for meg. Nå er ikke jeg en sånn dame som ikke kan åpne dører selv, men hvis jeg går først inn en dør og det følger noen i hælene mine syns jeg det er en hyggelig gest å holde døren oppe til denne personen er kommet innenfor (Jeg er litt bekymret for hvordan Trond klarer seg i kretser hvor sivilsert atferd er mer påkrevet enn i mitt nærvær). Men Tronds rare atferd stoppet ikke der, han kikket nemlig på damestøvletter! Jeg sto ikke nærme nok til å høre hvorvidt han spurte etter dem i størrelse 44, men jeg merket meg at han definitivt var ute for å kjøpe noe. Kanskje han følte for noe nytt for å øke sine sjanser for å bli invitert på nye spennende naschspiel?

Dernest må jeg bare innrømme at det var meg som sendte nakenbilder til Odd Einar Bjørndalen, men vil tilbakevise på det sterkeste at jeg har truet med å selge bildene til tabloidavisene. At han ikke klarte å ta noen ussle gullmedaljer i Torino fraskriver jeg meg derfor alt ansvar for. Å sende naken-mms sprer seg visst som en farsott om dagen, i går kunne førstesiden på Dagbladet fortelle oss at en 19-årig jente hadde blitt vekket (!) av en mms midt på natten! Jeg er veldig glad for å ha Dagbladet på min side i denne saken og regner med full pressedekning neste gang jeg mottar slibrige sms (eller "Hva gjør du?") midt på natten.

Til slutt må jeg poste morgendagens Horoskop for single (jeg får disse tilsendt med jevne mellomrom, er ikke helt sikker på hvorfor):
You might be a bit of a motormouth now, but considering how interesting everything you're saying is, no one's going to tell you to shush. You might even find yourself revealing something you never thought you would

Og dette var kanskje akkurat det lille sparket jeg trengte til å blogge om det jeg gjorde idag!



Hurray!!!!

Pusen er tilbake! Hun befant seg en kilometer hjemmefra og var både tynn, skranten og kald. Etter at jeg hengte opp en haug med etterlysninger fikk jeg også et innblikk i hennes hemmelige liv. Natt til lørdag var hun nemlig på bar, og natt til tirsdag hang hun på Deli de Luca. Konklusjonen er at hun både er urban og at hun hadde en mer utagerende helg enn undertegnede.

I dag ringte to gale nordlendinger som kunne fortelle meg hvor hun var. Vaktmesterinnen og undertegnede var derfor raskt på pletten med kattekurv og engstelige blikk, og fikk reddet katten ut av klørne på en djevelsk barneflokk som kastet snøballer på henne.

Kattejakt
Nå har katten spist alt av mat og snorker tungt i kurven sin og denne damen er strålende blid igjen.

Håndverkere, fagbevegelsen og elendige løgner

Forrige uke kunne vi være vitne til hoppende glade forskalkningssnekkere (vet ikke om de var det, måtte bare bruke ordet) som jublet etter at EU ikke fikk gehør for det nye tjenestedirektivet. Nå har ikke jeg studert dette forslaget spesielt inngående, men jeg har fått med meg såpass at det ville innebære fri flyt av polakker, svensker og dansker. Grunnen til at Gerd Liv Valla hoppet i sykesenga var at hun slipper å bekymre seg for det norske proletariates velbefinnende i et Europa hvor konkurransen slippes fri.

Som sosialist burde jeg være lykkelig i solidaritet med Norges samlede hærskare av hårete rumpesprekker, men jeg er ikke det. Som sosialist burde jeg fryse på ryggen av varslene om sosial dumping, men ikke så mye som et nakkehår har reist seg. Og det er ikke fordi jeg ikke syns det er riktig at folk som utfører en jobb skal få ordentlig betalt for det, men fordi jeg syns de fagforeningene som har hylt høyest om dette er en gjeng med løgnhalser med liten selvinnsikt.

I fjor sto nesten alle heisene på kontoret jeg jobber pga at en av Norges sterkeste fagforeninger var i streik. Heismontørene var nemlig prompesure på grunn av flommen av billig EØS-arbeidskraft som tøffet innover det ganske land i de slitne Ladaene sine. Denne adelen av fagforente håndverkere fremstilte det som om de streiket i sympati med den billige arbeidskraften fordi de ikke ville at noen skulle behandles som sekunda vare i vårt sosialdemokratiske paradis. Definitivt en hederlig tanke, men definitivt også ljug fra ende til annen. Ikke bare var det en løgn, men dessuten en så dårlig en at elever på de laveste barneskoletrinnene kunne gjort det bedre. Alle vet at de streiket mot økt konkurranse slik at de kan beholde lønninger som tilsvarer det en gjennomsnittelig profesor har utbetalt. 

(Det er ikke uten grunn at undertegnede aldri så snurten av en heismontør da hun gikk i niende klasse og ble presentert for de ulike skolevalgene. Jeg mistenker at heismontør er en jobb du arver, med pålegg om ikke å fortelle noen om det.) 

Mens jeg vandret opp og ned de ni etasjene på jobb, fikk jeg mye tid til å ta standpunkt til den hederlige streiken spesielt og håndverkere generelt. Det er min påstand at håndverkerne her hjemme på berget burde bruke like mye energi på selvrefleksjon som de bruker på å streike og demonstrere. Håndverkere fortjener all den konkurransen de kan få all den tid de opererer med en timespris som overgår kongens eller Rimi- Hagens, og så lenge de har fagforeninger som er verdensmestere i grådighet og syting.

Pris:
Alle som har hatt en håndverker innenfor døren vet at det dømmer deg til havresuppe og strieskjorte i lang tid. En bekjent av meg tilkalte rørlegger for å montere opp en baderomsvask. Da han var ferdig presenterte han en regning på 8 500 kr. Dette innkluderte bla betaling for reisetiden frem og tilbake til hjemmet deres (tre timer). Hvilke andre yrkesgrupper kan ta seg betalt for tiden det tar å komme til jobb? Finnes det mennesket i verden som er verdt over 8000 kroner for en halvtimes utført jobb? Tror ikke det.

Pålitelighet:
En håndverker kommer aldri når han skal. Enten kommer han ti minutter for tidlig, dvs mens du står i bare trusa og panisk prøver å gjøre deg klar til å ta i mot ham på et ugudelig tidlig tidspunkt. Eller så kommer han et par timer for sent pga noen viktige deler, som du ikke aner hva er. En håndverker kan finne på å ankomme klokka syv om morgenen, jobbe frem til kvart på åtte, for så å reise til noen andre som er flinkere til å kommuniserer med håndverkere. Noe som resulterer i at mannen må komme til deg klokka syv dagen etter også for å gjøre ferdig jobben.

Kvalitet:
Historiene om slett håndverkerarbeid til minimum 3000 kroner timen er mange. Feks det vegghengte toalettet som havnet 10 cm over gulvet fordi de hadde hengt det opp før de støpte gulvet eller alle historiene om skeive armaturer og dusjvegger hengt opp på øyemål. Det er ikke få fliser som har blitt revet opp pga slett håndverk.

Frynsegoder, fusk og fanteri: 
Håndverkere har uendelige muligheter til å tjene litt på si, har en av dem lyst på nytt boblebad på verandaen kan han bare jobbe litt for venner og bekjente for halv pris i timen. Dette er et av frynsegodene som tilkommer yrket og det er ytterst få håndverkere som ikke gjør det i ny og ne. En vanlig lønnsmottaker som får tilbud om fakturaløse ytelser takker som oftest ja fordi det bare betyr at du må leve på havresuppe i en måned. Når håndverkeren så skal montere opp boblebadet sitt trenger han ikke å tilkalle en av de svindyre kollegaene sine, enten fikser han det selv (helt lovlig i motsetning til alle oss andre som gir seg DIY i vold) eller så har han en kompis som fikser det for en slikk og ingenting.

Mye av det som står ovenfor kan du slippe ved å forhandle med håndverkere på forhånd, men hvem finner på å spørre om han medregner reisetid og lange lunsjer (de fleste av arten spiser jo et helt brød i slengen) på sluttregningen? Dessuten har de en sjargon som gjør dem i stand til overhøvle meg på null komma niks. Jeg vil påstå at en god del av håndverkerne har godt av konkurranse både på pris og kvalitet. Og at fagforeningene bør ordne opp i egne rekker før de bruker krefter på falsk solidaritet og elendige løgner.

Livsfarlige istapper

Nå er det mange gigantiske istapper å se rundt omkring, de henger og sikler på oss myke trafikanter som tussler av gårde mens vi skotter litt skeptisk oppover. En herreekvipasjebutikk (som er spesialister på størrelse korpulent) på veien til kontoret hadde hengt opp en haug med plakater hvor det det sto: "Livsfarlige istapper!" og "Istapper dreper!". Jeg fikk litt angst for å forsere akkurat det fortauet, men hadde valget mellom å gå der eller gå ut i veien hvor alle byens elleville taxisjåfører og budbiler fløt forbi - så i valget mellom to potensielle måter å krepere på valgte jeg den statistisk minst dødelige.

Når det er sagt lurer jeg litt på hvorfor denne butikken var så opptatt av å advare så veldig. Kanskje en av deres ansatte faktisk hadde vandret heden etter å ha fått en meter is i hodet? Jeg håper han var korpulent så han kunne begraves i en dress fra stedet han hadde jobbet.

Det ser heldigvis ut som om redningen er nær. Jeg så senere en mann i tjenesteuniform, som fjernet istapper ved hjelp av en lang stang som han stakk ut av diverse vinduer. En fin jobb å ha. Mye fri, hvis han da ikke er så uheldig å være den samme mannen som fjerner skarpe steiner på sandstrendene om sommeren. Eller så er Istappfjernertjenestemannslauget en særdeles sterk fagforening som har fått arbeidsgiverne til å forstå at den jobben ikke er noen spøk fordi istapper dreper!

Slapp søndag

Litt tilbakesatt etter tilnærmet utagerende festing i hedonismens navn i går. Så i dag har jeg bare sett på tv og spist potetgull fremfor å gå på skitur eller gallerirunde. Som den skiløse urbanisten jeg er vil jeg forsøke å kompensere her inne ved å poste to bilder av kunsten til min favorittkunstner Anselm Kiefer.

Melancholia

I likhet med mange andre av instillasjonene/skulpturene til Kiefer er dette flyet lagd av bly og og han har kalt det "Melancholia". Jeg har prøvd å si noe om denne skulpturen, som er enorm i virkeligheten, men jeg får det ikke til. Det har noe med tyngde og letthet, form og innhold å gjøre, men intellektet mitt er ikke akslet for den slags akkurat nå.

Kiefer 2- Dome

Dette maleriet heter "Dome", og og hvorvidt det kan betraktes som et trist bilde eller et optimistisk ett kan vel diskuteres. Jeg syns det er litt begge deler. Inne i den blå domen er mennesket alene og avskåret fra omgivelsen, men samtidig er det vakrere der inne enn utenfor.

Anselm Kiefer er også mannen bak blybiblioteket  som finnes i Astrup Fearnleys faste samling. Neste gang det stilles ut anbefaler jeg et besøk på det varmeste.

Tilbake til teven - jeg formelig hører Big Brother eller noe annet av samme kvalitet rope på meg...

Kostymestress og lår

På grunn av at avkommet har forventinger om å forvandles til karakteren nedenunder blir det lite tid til blogging. 

Dessuten er symaskinen avgått med døden så forvandlingen må skje ved hjelp av håndsøm, noe som gjør at undertegnede har store forventninger om å motta prisen for årets snilleste (eventuelt dummeste) mor. 

Imidlertid føler jeg det presserende å formidle ny og oppsiktsvekkende kunnskap på lårfronten. De aller fleste kvinner føler en viss bekymring for størrelsen på lårene sine og spesielt er det innsiden og yttersiden som gir grunn til uro. På treningsstudioer kommer denne bekymring til uttrykk ved at de aller fleste kvinner bruker ekstre lang tid på de apparatene hvor en enten skal presse vekt utover eller innover med lårene. Oppsiktsvekkende er det da at informasjonen fra FFSL (Forbundet for Fremme av Smekre Lår) ikke har blitt spredt (eventuelt klistret opp på disse apparatene som advarsel). Det apparatet hvor du presser utover for å ungå den velkjente ridebukseanatomien trener en muskel som er omtrent to cm lang og denne lille stumpen vil ikke gjøre noe med ridebuksene dine om du så trener den til du ser mannen med ljåen. Enda mer oppsiktsvekkende er opplysningen om at øvelsen som går ut på å presse vekt innover, og som dermed gir forhåpninger om lår som ikke gnisser mot hverandre, desverre bidrar til at lårene faktisk har blitt bredere hos et betraktelig antall kvinner.

Hvem skal opplyse Norges lårutfordrede kvinner om denne faren for å bruke verdifull treningstid på trening som ikke virker, ja endatil på trening med motsatt effekt enn den ønskede? Hvor er forbrukerombudet når vi virkelig trenger dem? 

Systemløs tenking

Tanker har en tendens til å flagre hit og dit. Da jeg var student arbeidet jeg en periode med såkalt "stream of consciousness" litteratur (et elendig begrep som jeg kunne raljert mot). Jeg fikk noen poeng på muntlig eksamen da jeg påpekte at tankestrømmene som James Joyce, Virginia Woolf og William Faulkner beskrev var langt mer strukturerte enn tanker har en tendens til å være i det virkelige liv. Uansett hvor ellevilt løssluppent folk mente disse skrev i modernismens spede begynnelse, finnes det klare strukturer i den litterære fremstillingen av dem. Når det er sagt kan det hende at det finnes det mennesker som er flinkere til å kontemplere på en strukturert måte enn undertegnede. Av mine tanker er kanskje 1% interessante og resten bare møl.

Det hadde vært superstilig å kunne illustrere dette med et realistisk utsnitt av alle mine tanker i fem minutter, men det blir både for personlig og for krevende akkurat nå. Så jeg tar bare utgangspunkt i noen strukturerende begreper for å snakke om de mest interesannte tankene jeg har hatt hittils i dag:

African time: En kollega og venn av meg som er av somalisk opprinnelse har påpekt at jeg er den eneste nordmannen han kjenner som lever etter denne særegne tidsoppfattelsen, noe som i praksis innebærer at jeg nesten alltid kommer for sent til ting. Siden jeg ikke er født på det afrikanske kontinentet må jeg nok innrømme at det kanskje har mer å gjøre med at jeg er et surrehue og relativt slapp av meg (dvs at jeg ikke orker å stresse).

Feminisme: Hvorfor finnes det ikke et maskulint motsvar til dette? Maskulinisme?

Demonstrasjoner: Jeg er oppvokst i demonstrasjonstog for abort og mot det meste annet, så jeg har utviklet en form for paroleallergi. Men jeg håper inderlig at dagens demonstrasjoner for Muhammed forløper i rolige former.

Selbekk/frisører: Fusentassen og slimsekken Selbekk burde definitivt skifte frisør. Han har den styggeste frisyren siden Eli Hagen og Donald Trumph.

Innimellom dette har jeg selvsagt tenkt på masse som er totalt meningsløst, som feks at jeg må huske å kjøpe dopapir og kaffe, irritert meg over økosystemet som har oppstått på kjøkkenbenken min fordi jeg stadig utsetter å vaske opp, studert dørkarmen på badet som trenger et malingsstrøk - osv  osv i det kjedsommelige. 

Cojones

Nå kan det kanskje virke som om jeg er en antydning besatt av mannens familiejuveler siden jeg faktisk skriver om dem for andre gang på tre dager, men jeg tror ikke jeg er det.

Men Iversen, som tydeligvis er flinkere til å se på Discovery Channel enn meg, kunne fortelle at manglende baller kan være forårsaket av innavl. Det syns jeg rett og slett var intet mindre enn genialt. For en bra måte av naturen å si ifra om at denne mangelen på naturlig utvalg og "survival of the fittest" ikke faller i god jord!

Ihvertfall har jeg bestemt meg for at en undersøkelse av ballenes sosio-økonomisk-kulturelle-biologiske betydning kan være et bra sideprosjekt til det mer grunnforskningspregede Datehælvete prosjektet.

Jeg begynner med litt synonymisk inspirasjon (på engelsk siden jeg ikke har evnet å grave opp så mange norske):

  • acorns
  • agates
  • apples
  • apricots
  • back wheels
  • bags
  • ballocks
  • balls
  • bangers
  • bannocks
  • baws (Scottish)
  • beechams
  • beans (sometimes accompanied by franks)
  • bean bags
  • berries
  • bollocks
  • bolls
  • boys
  • boys in the basement
  • bozack (US)
  • camp canabrels
  • Charles and George
  • chicken nuggets
  • chin ornaments
  • cobblers (Cockney rhyming slang)
  • cods
  • coin purse
  • crown jewels
  • eggs
  • family jewels
  • flesh balloons (from the cartoon television show Family Guy)
  • giggle berries (Sometimes accompanied by "twig")
  • gonads
  • goolies (UK)
  • my guys
  • hairy danglers
  • Huevos
  • jacobs
  • jawbreakers
  • klackers
  • knackers
  • loins
  • man ovaries
  • marbles
  • men that guard the ass fort
  • mommy-daddy buttons (Spy Who Shagged Me reference)
  • nadgers (UK)
  • nads (UK, US) (from gonads[as in: "Nate's greasy nads])
  • nana's Purse
  • nards
  • no-nos (possibly a Venture Bros. reference)
  • nuts
  • orchestra stalls
  • pebbles
  • ping and pong
  • plums
  • potatoes
  • quarter-pounders
  • richard's bells
  • rocks
  • stepchildren
  • stones
  • store
  • stugats (New York - New Jersey Italian)
  • tackle
  • teabags
  • tests
  • three-threes
  • troy petersens
  • the twins
  • uncle frank's suitcases
  • watermelons
(Kilde: WikiSaurus)

Jeg må si at jeg ikke syns alle disse navnene var like festlige - tror ikke jeg hadde blitt nevneverdig imponert av en kar som omtalte ballene sine som vannmelonene og jeg hadde kanskje funnet agatene bittelitt pretensiøst. Men jeg hadde garantert fnist av Charles og George.


Mannlig seksualitet vs kvinnelig

Kvinner har siden 60-tallet opplevd en stadig eskalerende seksuell frigjøring. Noe som har ført til at vi kan snakke om sex, ha sex og nyte sex uten moralske skrupler eller fordømmelse. Desverre ser dette ut til å ha resultert i at mannens seksualitet har tapt moralsk aksept i samme stund. Den kvinnelige seksualiteten er vakker og naturlig, mannens er grisete og ukritisk.

Mannlig seksualitet blir ofte latterliggjort som noe mindreverdig og enklere enn den kvinnelige. En kvinne med vibrator feirer sin uavhengighet og nytelse, en mann som benytter sexleketøy blir sett på som en latterlig og ensom stakkar. Pornobruk avstedkommer ofte den samme reaksjonen hvis den ikke fordømmes som en trussel mot parforhold og kvinners selvbilde. En kvinne som ikke oppnår orgasme sammen med partneren sin kan skylde på mannens manglende evner i senga, mens en mann som ikke får ereksjon må skylde på seg selv. I mange tilfeller er det mannen som må påta seg skylden hvis det ikke fungerer mellom laknene (eller på kjøkkenbenken for den saks skyld).

Mange menn blir daglig avvist seksuelt. Ikke bare som single, men også i forhold. Mange opplever avvisning i forhold til fantasier og egne seksuelle uttrykksmåter. Det er kvinnene som har makten både på kjøttmarkedet og i ekteskapet. Uttallige er de kvinner som fordømmer menns kjønnsdrift samtidig som de hoier og skriker som kåte høner i vibrator- partyer. Menn skal skamme seg, mens kvinner feirer. Det er fremdeles slik i mange relasjoner at mannen får og kvinner gir.

Der kvinner i mange år har jobbet for aksept av sin egen kjønnsdrift må de kanskje jobbe for å akseptere mannens også. Hvis kvinnene skal sette alle premisser skyter de seg selv i foten. Å føle trygghet i forhold til sin egen seksualitet er ikke noe kvinner har enerett på.

Kristenbloggere og promping

I går oppdaget jeg at jeg sto på kontaktlisten til en av webloggs mest ivrige kristenbloggere. Jeg kan ikke annet enn å si at det gjorde meg litt paranoid. Hvorfor befinner jeg meg der? Jeg har aldri vært i kontakt med ham på noen måte så den eneste rimelige forklaringen er at han er ute etter sjela mi. Kanskje står jeg på listen over mennesker som trenger frelse gjennom Jesus NÅ (med to streker under).  Er litt redd for sånne. Jeg tror jeg drømte at han var etter meg i natt med bibelen i den ene hånden og Magazinet i den andre. Han har dessuten boka How to Win Friends & Influence People på litteraturlisten sin og det er lite som er mer spooky . En oppskrift på hjernevasking tror jeg vi med sikkerhet kan si det er.

Jeg syns det var veldig fint å skrive kristenbloggere og promping i samme setning. Og jeg hadde oppriktig tenkt å si noe om flatulens også. Men det var litt vanskeligere enn jeg trodde. Promping er ekstremt pinlig. Jeg tror faktisk det er noe av det pinligste jeg vet. Og kvinner promper definitivt ikke. Men det gjør vi jo. Det innebærer derfor en del utfordringer fordi det er noe vi bare gjør når vi er alene. Alene kan man ikke være bestandig. For en stund siden befant jeg meg i en sosial sammenheng hvor det var veldig naturlig å være iført korsett (jeg lever et syndefult liv - hører du kristenbloggeren?). Korsett går veldig dårlig overens med luft i magen og det er som å sitte på en udetonert bombe å kombinere korsett og vegetarisk kosthold. Så nesten hver gang jeg bøyde meg fremover ble all luft i nedre mageregion ufrivillig presset ut av meg. Jeg tror det forklarer hvorfor kombinasjonen av krinoline og korsett var veldig populært en gang i tiden. Det skapte et fint privat rom for ukontrollerbar tarmgass. Men kvinner promper jo ikke. Sånn er det bare.

På sporet av sangen som handler om meg....

Den geniale mannen Hjorten som visstnok alltid uttaler seg om ting han ikke har greie på har gjort et ærverdig forsøk på å finne den brasilianske hiten som handler om meg, men med skuffelse å melde var det ikke denne.

Og for å være helt ærlig er jeg glad for å kunne si at jeg både har bedre smak i menn og musikere. Men jeg fikk litt lyst til å finne den sangen.



Får vel si noe om Muhammed jeg også

Alle bloggere sier noe om Muhammed om dagen og de som føler for det legger ut karrikaturtegningene som først ble trykket i en kristen avis. Det er visstnok et ledd i kampen for ytringsfriheten. Jeg har tenkt litt på dette og lurer egentlig på hva jeg mener om saken.

Jeg er absolutt for tankens og talens frihet. Men jeg er samtidig tilhenger av en moralsk filtrering av hva som kommer ut. Karrikaturene av Muhammed bryter ikke bare mot billedforbudet i islam, men noen av dem er også rimelig stygge: En fremstiller Muhammed med en turban som er en brennende kanonkule - og spiller dermed på alle fordommer den vestlige verden har om islam som en voldelig religion. Hva er bakgrunnen for at en kristen avis ønsker å trykke disse bildene? Det er enkelt å være for en absolutt ytringsfrihet, men tenkende mennesker er forpliktet til å trekke noen grenser for hva som skal publiseres.

Så når uendelig mange bloggere kaster seg inn i kampen for å forsvare ytringsfriheten lurer jeg på hvilken ytringsfrihet de egentlig forsvarer. Friheten til å trykke rasisme kanskje?

Det er faktisk ikke en frihet jeg ønsker å være forkjemper for. Samfunnet har en plikt til å filtrere den slags søppel. 

Postscript - mange timer senere: Fant denne artikkelen som jeg faktisk syns var et godt innlegg i debatten 

 

Du er herved advart...



24434-20



Helligbrøde

Når de som lager Idol tar seg den frihet å spille to sanger av Nick Cave og en av Portishead  i et program som brødfør seg på elendige versjoner av Mariah Carrey, Whitney Houston, Ronan Keating og all annen møkkamusikk vil jeg påstå at det kvalifiserer for en seriøs Fatwa. Musikkterroister kan ikke møtes med annet når de gjør seg skyldige i å få ørevoksen til å vri seg i smerte i det ene øyeblikk før ørene blir massert med de deiligste toner. Man blir mer sårbar for ulyd på den måten.

Bra sagt!

Det siste halvåret eller så har flere kvinner i Norge blitt drept av noen de har stått i et nært forhold til. I det som har kommet frem i etterkant av disse drapene har det stått klart at disse mennene på en eller annen måte har følt seg forsmådd eller sviktet av disse kvinnene og derfor har følt at å fjerne dem fra jordas overflate er en betimelig reaksjon.

Jeg har undret meg over hvorfor det ikke har vært skrevet mer i pressen om hvorfor menn reagerer på en såpass neandertalsk måte i forhold til emosjonelle tap. Når menn av en annen etnisk bakgrunn utøver vold mot kvinnene sine er avisene raske med å tolke det inn i en kulturell forståelsesramme, men i forhold til etnisk norske menn har det vært overraskende stille.

I dag kom det jeg har ventet på. Dagbladets Marie Simonsen skriver i Voldsmønster om drapet på den 16 årige jenta i helga og trekker akkurat de slutningene som jeg har undret meg over at ikke har kommet før. Hun mener at samfunnet stilltiende aksepterer at menn reagerer slik og at det derfor er et likestillingsspørsmål. Amnesty har med sin kampanje "Stopp volden mot kvinner" forsøkt å rette søkelyset mot at mellom 40-70% av alle kvinner som blir drept blir det av partnerne sine. I Norge oppgir 10% av kvinnene som ble spurt i en større undersøkelse at de hadde blitt utsatt for potensielt livstruende vold (som feks kvelningsforsøk) av mannen i sitt liv.

Så hva skal samfunnet gjøre med sine potensielt voldelige menn? Det har allerede blitt sagt mye om at det pedagogiske samfunnet svikter smågutter og at gutter ikke blir forstått på sine egne premisser i overfeminiserte barnehager og skoler. Kvinnene får altså sin del av ansvaret for at menns sjelsliv tydeligvis ikke fungerer helt som det burde. Men det aner meg at de som egentlig har et ansvar å ta her, nemlig mennene selv, ikke har spesielt lyst til å ta dette ansvaret før det er bedre betalt og mer verdsatt. 

Haram

Jeg tror noe av det verste jeg vet akkurat nå er at folk slanker seg. Slanking burde være forbudt ved lov fordi det svært sjelden virker og fordi det gjør en stor mengde mennesker sure og uberegnelige til enhver tid.

Forøvrig er jeg stuptrøtt i skrivende stund og ergo mindre intelligent.


I all ydmykhet må jeg proklamere

at Frank Miller er guden over alle tegneserieskapere! Og at jeg gjerne hadde vært en heltinne i en av hans serier...Gjerne Miho egentlig:

Deadly little Miho. She won't let you feel a thing unless she wants you to. She twists the blade. He feels it.


Kanskje jeg snart bør gjøre noe med disse voldsfantasiene mine.



Rettskriving

et forum
et forum
et forum
et forum
et forum

flere fora
flere fora
flere fora
flere fora
flere fora

Kaos

Nå går plutselig dagene bare fortere og fortere og fortere - fikk ikke noen julekalender i år heller, men snø kom det.

Kald på tærne og ønsker meg katt, hund og hest...Og noen ting som er hemmelige.

Referat 1: Å hytte eller ikke hytte!

Dama, vaktmesterinnen og undertegnede hadde søndag de første konstitusjonelle møtet i Hyttingens interesseorganisasjon. Da organisasjonen ikke har intensjoner om eller interesse av å utvide medlemsmassen ble punktet om valg av President, kasserer og sekretær, samt vararepresentanter for disse funksjoner glatt forbigått. Det samme gjaldt alt vissvass omkring medlemskontingent samt organisasjonstatutter og ideologisk overbygning.

Foreningens medlemmer var fulltallig representert  og utgjorde dermed et beslutningsdyktig forum.

Møtet ble avholdt i Damas myke sofa (og det må innrømmes at det kom noen nødrop derfra) og da vi er divaer og ikke husmødre var serveringen enkel og tilfredsstillende (aka Cola og potetgull).

1. Overordnet
Hytting er det for lite av. Nordmenn flest tilbringer altfor mye tid i sine hytter i grisgrendte strøk, men her er det slagkraftige verbet vi snakker om. Å vise knyttnevnen til ting som irriterer oss er herved livstavle nummer en for Dama, vaktmesterinnen og undertegnede. I de tilfeller hvor vi, i selverkjennelsens navn, burde hyttet til oss selv er det enighet i foreningen om å danne tegnet L, ved hjelp av tommel og pekefinger i pannen, i stedet.

2. Menn
Da alle tilstedeværende er uten en betydningsfull voksen mann i sitt liv ble det enstemmig vedtatt at menn, både generelt og spesielt, var de som først skulle utsettes for fortjent og rettferdig hytting. Følgende maskuline atferdsmønstre ble besluttet som høyst hyttverdige:

Å la alle vinduer stå på vid gap

Dette kan leses som en kode for innvidde. Handler om single menns trang til å ha seksuelle muligheter. En realitet å forholde seg til.

Manglende klineferdigheter
Generelt er det mange menn som ikke evner å bruke tunge og lepper samtidig (det var dette med manglende simultankapasitet), at de ikke er i stand til å varierer rytmen og ofte ikke legger nok innsats i denne enormt viktige nøkkelen til kvinners lystsentra.

Dårlige sms evner 
Vi vet det er barnslig, men vi vil likevel kommunisere på sms. Vi vil ha svar og vi vil ha mer enn: "OK" eller "Greit snuppa". Og vi vil ha smilefjes og sånn også - ihvertfall hvis vi har brukt det (noe vi selvsagt gjør høyst ironisk). 

Impotens
Ja - vi er forståelsesfulle, og vi tror på at det aldri har hendt før (yeah right!), og vi vet at det ikke har noe med oss å gjøre ( hvorfor i alle dager skulle det det - we're bombs). Men har vi lyst på sex har vi lyst på sex og vi blir like skuffa som deg. 

3. Eventuelt

Hysterisk fnising og deling av latterlige historier. Dessuten noen triste og noen gode. 

Forelskelse...


Hjertet hamrer. Nettene er urolige og hete. Tankene vandrer av sted under budsjettmøtet. 

Mannen er Viktor, ham jeg lengter etter og drømmer om!

  
Mannen jeg drømmer om

Harry Potter and the Goblet of Fire

Harry Potter and the Goblet of Fire

Det var filmen sin det ! Som stor Harry Potter fan var jeg overfornøyd etter å ha overvært premieren i går - det er definitivt den beste filmen til nå. Den er mørk og dyster, og med utrolig bra spesialeffekter (langt bedre enn de tidligere filmene). Noen dramturgiske kortslutninger, som medfører at du må ha lest boka for å forstå - men det har man jo!

Viktor Krumm er ukas kjekkas ♥




KOLLIBRI

Har skutt ut som en liten rakett av moderbloggen...handler mest om ting jeg har lest.

http://mihoe.weblogg.no/kollibri/

Dagens tekst

VI MOT VÄRLDEN

I en film ser Jag regnet falla upp mot Dig

Och jag ler för at du blir min räddning

I en dröm sjöng Du sånger på mitt rum

Jag var sjuk som Du & Du kallade mig älskling

Mina tankar är så klara nu

Alla frågetecken slätas ut

När bomben faller vill Jag vara där Du är

Vår hämnd blir ljuv

Det är vi mot världen igen



Og sånn kan livet også være...mens jeg forsøker å tviholde på tanken om singellivets gleder og hvorfor katter er veldig ålreite dyr.

Noen er rett og slett veldig mye sykere enn andre...

En gammel klassiker som ikke bør glemmes og som gjør det enda tydeligere hvorfor en ikke liker amerikanernes selvgode imperialisme - eller noe i den dur.

http://www.newsfly.org/media/americanidol.htm

Direktørdager

Undertegnede er direktør igjen. En rolle som medfører nesten dobbel lønn, men trippel kjeft og mas. Jeg lurer av og til på om sjefer er foreldresubstittutter. Folk trenger noen å skylde på, irritere seg over og sutre til. Allikevel liker jeg å være sjef. Kanskje fordi jeg er av typen som vil gjøre selv og har nok av andre ting å være sur på. Eller kanskje fordi jeg rett og slett er litt maschokistisk av meg.

Fetisj

I Gyldendals fremmedordbok fra 1974 står følgende:

fe'tisj, en, port.,gjenstand som av primitive folk betraktes som bærer av en hemmelighetsfull makt og derfor dyrkes som gud (jft. maskott). - fetisji'sme, en, fetisjdyrkelse; abnorm kjønnsdrift som vekkes ved syn, lukt, berøring osv. av livløse ting.


Ord å leve med

DETTE LYT DU BERA

Dette lyt du bera:

at du ikkje strakk til,

at du var venglande fjør,

ikkje oddtung pil

i den sterke vinden.


Du kleiv ikkje bergi,

rodde ikkje vatnet,

drap ikkje dragen,-

du kom ikkje då ho,

den einaste, ropa.


Um du var snøa med snø,

driven med dogg,

slegen med regn,

skulde du kome.

Valund med hogde

hælsenar sat,

men gjorde seg venger;

du sat og smidde

leikor åt born.


I draumar fær du,

ender og gong,

kliva bergi,

ro vatnet,

drepa draken,

koma til henne.

Soleis vert ditt liv

fullbyrda.


Olav H. Hauge
(høvding og heltemann)

Heistrøbbel

På jobben min har vi en heis som bukes av veldig mange mennesker. Jeg jobber i 8. etasje så å gå er totalt utelukket. I heiser blir det ofte lukt av ymse slag. Det er noe av det som ikke er bra med heiser. Du risikerer stadig å bli påtvunget andre menneskers dårlige kroppslukt i heiser.

I går skjedde det noe pinlig. Jeg skulle ta heisen og merket med en gang jeg kom inn i den at det luktet skikkelig gammel fyll der inne. En etasje lenger ned kom det en søt fyr inn i heisen, og han ga meg akkurat det samme blikket jeg ville gitt ham hvis jeg hadde kommet inn etter ham. I dag skjedde også noe pinlig (noe som gjør det dobbelt pinlig). Da jeg skulle kjøre heis i dag merket jeg meg at det luktet gammel fisk (en lukt med svært udelikate assosiasjoner). En etasje lenger ned stanset heisen igjen, og den samme søte fyren kom inn. Han sendte meg ikke noe blikk, men så ut som han holdt på å falle om av luftmangel.

Kanskje å gå i trapper ikke hadde vært så dumt likevel.

Eksibisjonisme

Jeg har jaggu meg gått hen og blitt fetishdiva siden sist. Det var virkelig en herlig utavsegsjælopplevelse. Den flinke fotografen heter Anikken Valstad.

Fetishdiva

Om menn i 30-årene

Et forsøk på å skape orden i en verden som totalt mangler sådant:
(NB: Se opp for ironi)

1. Gift/samboende type 1: Ofte en trivelig type som er tilfreds i familiens lune arne. Savner av og til litt lidenskap, og syns det kan være veldig spennende å høre om singellivets gleder og sorger.

2. Gift/samboende type 2: Slimål som gjerne vil ha deg som elskerinne, men som aldri kommer til å være der når du våkner søndag morgen. Syns du på alle måter er fantastisk og overøser deg gjerne med komplimenter, noe som skyldes en manglende redsel for at du skal tro det er noe mer enn en grei avtale mellom dere.

3. Nyskilt: Kommer med en viss bagasje, gjerne i form av familiebil med barnesete, bor ofte i en stusselig leilighet med leftovers fra det havarerte ekteskapet, noe som forklarer feminine islett i form av pynt og duker. Den nyskilte mannen kommer hovedsakelig i to hovedtyper:

a) Nyskilt type 1: Bitter og sur, uten intensjoner om å la en ny drittkjerring få innpass på områder hvor han kan risikere å få hjertet sitt knust. Vil gjerne ha uforpliktende seksuelle forhold, med mye prat om hvor dårlig sexliv han hadde med kona og hvor dårlig hun har behandlet ham. Utvikler seg ofte til type 2 mann med tid.

b). Nyskilt type 2: Har i enkelte tilfeller gått igjennom en periode som type 1, men dette er ingen forutsetning. Dette er mannen som ikke føler at livet er bra uten rekkehus, Volvo og barn. En snill type som gjerne vil ha et forpliktende forhold så fort som mulig, men som kan føles en smule klam fordi du på sett og vis bare er en nødvendig rekvisitt i den trygge tilværelsen han ønsker seg. Kan ofte ha noe litt gubbeaktig over seg, og setter stor pris på hjemmebakst og bilferie.

4. Seriemonogamisten: Kjærestemann som har flere (ofte mange) lengre forhold bak seg som alle har skjært seg av en eller annen grunn. Relativt sjelden type i 30-årene, fordi de ikke er single lenge om gangen. Kan ha et visst islett av å være ekstremt kravstor, ofte som følge av tidligere relasjonserfaringer, hvor de har blitt ”bevisstgjort” hva de føler behov for – dvs fotomodell med store pupper og doktorgrad i filosofi. Kan dessuten finne på å forklare deg hvorfor du oppfører deg som du gjør fordi de har ”kjent” mange kvinner. Hvis du blir kjæreste med en slik er det alltid en relativt stor fare for at han dumper deg etter ca ett års tid, fordi han ikke ser at det er mulig for dere å bli gamle sammen.

5. Evig ungkar: Menn som i 30-årene ikke har prestert noen forhold som har vart lenger enn noen måneder. Finnes også i flere utgaver:

a) Evig ungkar type 1: Har ofte en morsom jobb og mange venner, er glad i øl. Føler behov for en kjæreste, spesielt omkring klokken fem søndags morgen når han går alene hjem. Ellers i uka har han vanligvis ikke tid. Syns han er et stort catch og at han fortjener det samme tilbake, dvs. han ønsker seg vanligvis samme type kjæreste som seriemonogamisten.

b) Evig ungkar type 2: En litt sårbar og skjør type som gjerne deler sine innerste tanker og følelser med deg. Ikke så veldig opptatt av sex, men kjærlig, omtenksom og helt brukbar. Ønsker seg veldig en sjelevenn, men har for mange psykiske sperringer for å få det til. Dette er den kategorien menn som alltid dumper deg med utsagnet ”det er ikke deg, men meg”. En relativt sjelden underkategori av denne typen er ham du alltid lurer på om kanskje er homo, dvs han som har veldig god kontakt med sine feminine sider, men som ikke helt får det til å svinge mellom laknene.

c) Evig ungkar type 3: Denne typen vil ingen av oss ha så han er egentlig ikke veldig aktuell. Bor hjemme hos mamma, har ofte ikke jobb eller noen interessante fritidssysler. Ser oftest ikke ut i måneskinn og har lite, om noe, erfaring med det motsatte kjønn.


Rare jenter og slemme jenter


Jeg liker Yoshimoto Naras jenter. Han lager fine sure jenter som sier ting som "I don't mind if you forget me".



Rare damer


Livet er en oksymoronisk konstruksjon

Og mer er det kanskje ikke å si om den saken. Høsten er en grisebra oppfinnelse. Jeg lukter dritgodt. Kjærligheten er en stinkende rose.

Dagsform bursdag...

Og det føles ikke bra. Det føles gammelt. Ihvertfall i dag.

Leppestift

Jeg har kjøpt en ny leppestift som heter Vamp. Vamp er en bra ting å være. Men akkurat nå tror jeg at jeg heller burde kjøpt en som heter Perfect Girlfriend Material. Selv om den sikkert har en døllere farge.

Ønskeliste

Siden jeg snart har bursdag tillater jeg meg å sette opp følgende ønskeliste (som i år ikke bare inneholder et ønske om verdensfred, mat til alle og snille barn):

1) Vaskehjelp/husholderske
2) Langt krøllete hår
3) Bunnykostyme (se bildet)

Ønskeliste


Å le

Hun ler. Fordi han er der og fordi hun liker ham. Ikke fordi han er spesielt morsom, men fordi det er det jenter gjør når de liker noen og ikke tør si det. Og han føler seg applaudert, slik menn gjør når jenter ler. Men latteren er egentlig litt for høy og litt for hjertelig - og hun kjenner den dumpe følelsen av idioti der hun står og anerkjenner ham igjen og igjen. Fordi hun vet at det ikke er det hun trenger.

Breathe! Gleam! Verbalize! Die!

Defenseless love is suicide. Under that open sky nothing falling survives the rigors of identification. Where once men and women sought communion in sexual love, innocent of the need for programmatic valuation, they now deploy themselves across a level of existence composed of silences and withdrawals. The theme of modern love is isolation. No longer is the lover prepared to experience sentimental pain, that traditional embellishment that gives desire a degree of symmetry.

Don DeLillo

Kroppen

er definitivt en skrøpelig del av legemet. Og det minner meg på at jeg i en lang periode mente at ekstremiteter måtte ha noe med ekstreme ting å gjøre, slik at da jeg så datteren min for første gang på ultralydsskjermen (en dunkende maur), begynte jeg å fnise når det ble påpekt at barnet hadde alle ekstremiteter på plass (da visste jeg heldigvis hva ordet betydde). Dessuten klarte jeg ikke å si inkontinens (et ord en helst ikke bør ha alt for mye bruk for) en lang periode.

**********************************************************************************************************************

Ellers er kroppen en veldig bra ting å ha.

Livet liksom...

Denne har jeg rappa fra en intetanende stakkar (som jeg mistenker hadde rappa den fra noen andre)...det med stjerne har jeg gjort:

01. Dyed your hair *
02. Been a DJ
03. Climbed a mountain *
04. Been arrested
05. Fired a rifle, shotgun, or pistol*
06. Held a tarantula.
07. Taken a candlelit bath with someone*
08. Said "I love you" and meant it *
09. Taught yourself an art from scratch *
10. Done a striptease *
11. Bungee jumped
12. Had a booth at a street fair
13. Watched a lightning storm at sea
14. Stayed up all night long, and watched the sun rise *
15. Seen the Northern Lights*
16. Gone to a huge sports game*
17. Walked the stairs to the top of the Leaning Tower of Pisa
18. Grown and eaten my own vegetables*
19. Touched an iceberg
20. Slept under the stars
21. Changed a baby's diaper*
22. Taken a trip in a hot air balloon
23. Watched a meteor shower *
24. Had to put someone you love into hospice care
25. Had a body part of yours below the neck pierced
26. Driven any land vehicle at a speed of greater than 100 mph
27. Had an uncontrollable giggling fit at the worst possible moment*
28. Had a food fight *
29. Built your own PC from parts
30. Taken a sick day when you're not ill*
31. Asked out a stranger
32. Had a snowball fight *
33. Photocopied your bottom on the office photocopier
34. Screamed as loudly as you possibly can*
35. Picked up and moved to another city to just start over *
36. Enacted a favorite fantasy *
37. Taken a midnight skinny dip*
38. Taken an ice cold bath *
39. Had a meaningful conversation with a beggar *
40. Seen a total eclipse
41. Rode on a roller coaster *
42. Hit a home run
43. Rode on a motorcycle *
44. Danced like a fool and not cared who was looking*
45. Adopted an accent for an entire day
46. Visited the birthplace of your ancestors *
47. Eaten mushrooms that were gathered in the wild*
48. Rode a horse *
49. Had major surgery *
50. Loved your job for all accounts *
51. Taken care of someone who was shit faced*
52. Had enough money to be truly satisfied *
53. Had amazing friends *
54. Killed and prepared an animal for eating *
55. Apologized to someone years after inflicting the hurt
56. Stolen a sign*
57. Backpacked in Europe*
58. Taken a road-trip *
59. Rock climbing *
60. Selected one "important" author who you missed in school, and read *
61. Midnight walk on the beach*
62. Sky diving
63. Changed your name*
64. Been heartbroken longer then you were actually in love *
65. In a restaurant, sat at a stranger's table and had a meal with them
66. Communicated with someone without sharing a common spoken language *
67. Benchpressed your own weight
68. Milked a cow
69. Alphabetized your records*
70. Pretended to be a superhero
71. Sung karaoke *
72. Lounged around in bed all day *
73. Posed nude in front of strangers
74. Scuba diving
75. Got it on to "Let's Get It On" by Marvin Gaye
76. Kissed in the rain *
77. Played in the mud
78. Played in the rain *
79. Gone to a drive-in theater
80. Done something you should regret, but don't regret it.*
81. Parasailed
82. Discovered that someone who's not supposed to have known about your blog has discovered your blog
83. Skipped all your school reunions *
84. Started a business
85. Dined in a restaurant and stolen silverware, plates, cups because your apartment needed them
86. ...and gotten 86'ed from the restaurant because you did it so many times, they figured out it was you
87. Taken a martial arts class
88. Swordfought for the honor of a woman
89. Written your own computer language
90. Gotten married*
91. Been in a movie *
92. Crashed a party*
93. Loved someone you shouldn't have*
94. Kissed someone so passionately it made them dizzy *
95. Gotten divorced *
96. Had sex at the office
97. Gone without food for 5 days
98. Made cookies from scratch*
99. Won first prize in a costume contest *
100. Rode a gondola
101. Gotten a tattoo
102. Found that the texture of some materials can turn you on*
103. Rafted the Snake River
104. Found out someone was going to dump you via Blogger
105. Got flowers for no reason *
106. Masturbated in a public place
107. Got so drunk you don't remember anything!
108. Gone back to school
109. Performed on stage *
110. Been to Las Vegas
111. Recorded music
112. Eaten shark
113. Had a one-night stand *
114. Gotten someone fired for their actions
115. Changed someone's mind about something you care deeply about *
116. Bought a house *
117. Been in a combat zone
118. Buried one/both of your parents
119. Shaved or waxed your pubic hair off *
120. Been on a cruise ship
121. Spoken more than one language fluently *
122. Gotten into a fight while attempting to defend someone
123. Bounced a check
124. Had your picture in the newspaper *
125. Read - and understood - your credit report *
126. Raised children *
127. Recently bought and played with a favorite childhood toy
128. Eaten kangaroo meat
129. Been a sperm or egg donor
130. Eaten sushi *
131. Found out something significant that your ancestors did
132. Called or written your Congress person
133. Slept through an entire flight: takeoff, flight, and landing *
134. Slept for more than 30 hours over the course of 48 hours *
135. Walked the Golden Gate Bridge
136. Sang loudly in the car, and didn't stop when you knew someone was looking
138. Had plastic surgery
139. Survived an accident that you shouldn't have survived
140. Wrote articles for a large publication *
141. Lost over 100 pounds at one time
142. Hiked to the bottom of the Grand Canyon
143. Piloted an airplane
144. Petted a stingray
145. Broken someone's heart *
146. Helped an animal give birth
147. Been fired or laid off from a job
148. Won money on a T.V. game show
149. Broken a bone*

150. Had sex on a moving train

En livstavle

Dette er en tekst jeg er glad i:

I regnvær virker allting grått

Vasker støvet på asfalten bort

Ingen andre er ute

Det er søndag klokka åtte

Og det er stille

Hvem har det vel travelt…

 

Det er vann i turnsko’ene mine

Det er kanskje fordi jeg går i gresset

Jeg har ikke flere sigaretter

Men akkurat nå er det ikke dem jeg savner

Jeg har det ikke travelt

Jeg har det ålreit

 

Når jeg kommer hjem og pusser tennene

Så møter jeg samma fyren som hver dag ellers

når jeg gjør det

Er han glad er det bare kjemi

Er han trist er det bare fordi

Han går alene hjem

Jeg har det ikke travelt

Jeg har det alldeles greit.

Kjartan Kristiansen
(rockestjerne)


Demokrati er definitivt oppskrytt

Hvorfor har ikke opplyst enevelde vært under vurdering i det siste? Så slipper vi alle disse menneskene som stemmer frp, sp, krf og abortpartiet...

Siden jeg ikke er berømt

SKOLEDAGBOKA:

Navn:
Mihoe aka Uzi aka My
Aktuell: På ingen måte
Alder: 35 (enn så lenge...)
Vekt: ca 43
Høyde: 150
Kommer fra: Trondheim
Hvor ofte dusjer du: En gang daglig
Hvor mange par sko har du: 20

Hva gjør du når du ikke er opptatt med Bloggen:
Jobber og lever

Tjener du bra på det?
Nei - ikke egentlig. Men alt er relativt.

Hvorfor kaller du deg for Mihoe/Uzi/My:
Noe må en alltids kalle seg. Mihoe fordi det høres bra ut når det uttalles. Uzi fordi jeg prøver å være veldig tøff. My fordi hun er helt med stor H og hun flytter snart permanent inn på skulderen min.

Hvilket realityshow ville du sagt ja til å delta i?
Ihvertfall ikke 71 grader nord.

Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?
Bjørk - fordi hun er en kul dame og fordi hun visstnok ligner på meg.

Hvem er den mest kjente personen du har klina med?
Hemmelig. Men han var alt annet enn kjent da jeg klina med ham, men du kan si jeg var et skritt oppover for ham (ha ha). Dessuten har jeg hatt sex med Nick Cave, men det er det bare jeg som vet.

Hva vil du aldri bli sett i?
Frp's valgliste. Alternativt boblekåpe.

Hvem er Norges mest sexy person?
Den som til enhver tid er det.

Hvem har du fått nok av?
Pensjonister og bygdedyr

Hvem ville du vært utro med?
Nick Cave

Hvem blir du sammenlignet med?
Bjørk og utrolig mange andre snasne kule damer (det siste var litt ljug).

Hva ville folk aldri trodd om deg?
At jeg spiser rå makaroni når jeg er sulten.

Din verste uvane?
Se over...

Når var du sist full?
27.04.2002. En kveld som endte opp med å endre livet mitt totalt.

Gi oss noe kjendissladder!
Nada...Hadde jeg vært i et litt mer kreativt hjørne skulle jeg ha funnet på noe skikkelig slemt og ondsinnet grusomt.

Hvordan mistet du møydommen?
Da jeg var 15, som en reaksjon på kallenavnet mitt Frigida (veldig hard barndom...veldig hard). På gutterommet til en kompis av en kompis av defloristen. Som var stuper, elendig i senga og ble far til to før han var 20 - vi får håpe han han hadde plukket opp noen triks på veien. Men - når det er sagt var jeg fornøyd med å ha fått det overstått, så jeg kunne konsentrere meg om andre viktigere ting.

G-streng eller truse?
G-streng.

Hva er den beste slowdancesangen?
"Nothing compares to you"

Hva faller du for hos jenter?
Smil, sjarme og en viss selvironi.

Hva faller du for hos gutter?
Selvsikkerhet, selvironi og humor.

Sex på første date?
Sure ...Mu haa haaaa...eller kanskje ikke.



Me, myself and I


Og det var ikke en solskinnsdag engang....men jeg syns jeg ser litt tøff ut og sånn
Me, myself and I