The Soundtrack of My Life - Internatdager med rødvin
Da jeg var ferdig på videregående var jeg en dame med en plan. En ganske bra en faktisk. Jeg skulle bli ingeniør og hadde alle planer lagt for en lykkelig fremtid som siv.ing. Siden denne planen var slik en fornuftig en bestemte jeg meg for å ta et litt anderledes år og søkte meg inn på Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi skal du vite). Der skulle jeg studere filosofi, humanøkologi, feminisme, kunst og litteratur. Fint med litt myke fag før jeg gir meg naturvitenskapen i vold. Så jeg dro av gårde til Lillehammer med kasettspilleren i hånden, oppgradert til en stereoutgave og med tokasettsmulighet (noe som forenklet kopiering av andres godsaker).
Det som hendte i løpet av det året jeg befant meg på Mjøsbyen var at jeg både møtte ekte vestkantmennesker (eksotisk for en trønder) som hadde cd-spillere med seg og at jeg begynte å høre på mye ny musikk. Det var en del visesang, som seg hør og bør innenfor folkehøyskolebevegelsen, men hovedsakelig gikk det i rock. I likhet med mange av mine medstudenter vendte jeg blikket bakover og hørte stort sett på gammel musikk som jeg ikke hadde oppdaget før da (svært skeptisk til mine foreldres platesamlinger):
Gamliser:
1) Patti Smith
2) AC/DC
3) The Doors
4) Rolling Stones - spesielt Sticky Fingers som inneholdt the ultimate klinelåten Wild Horses
5) The Beatles - Revolver, White Album
6) Bob Dylan
7) Frank Zappa
8) Creedence Clearwater
9) The Clash - mye
10) Sex Pistols
11) Muddy Waters
12) Janis Joplin
13) Pink Floyd
14) Soundtracket til Easy Rider (tro det eller ei)
Ganske gammelmodig å foretrekke for en gjeng 19 åringer, men det hørte til stemningen. Da jeg sluttet på skolen besto garderoben min utelukkende av indiske skjorter og kjoler, jeg gikk med silkepannenbånd og hadde kilovis med eksotiske smykker (pluss noe jeg hadde rappa fra min mor). Det skal innrømmes at jeg både har forkastet klesstilen og musikken. Men jeg fant noen nyere ting å høre på også, som jeg har levd med i mye lengere ettertid:
Ynglinger:
1) Throwing Muses - dette bandet er jeg fremdeles glad i
2) Joy Division
3) Nick Cave - den beste mannen
4) Pixies (som jeg så på Roskilde sommeren etter at jeg var ferdig på Nansenskolen)
5) Susanne Vega
6) Dalbello
7) Raga Rockers
8) September When
Jeg lærte en del om musikk som jeg ikke visste fra før i løpet av dette året, feks om Bootlegs og Peel-sessions. Lærte en del om andre ting også, både faglig og menneskelig. Dessuten ble jeg istand til å drikke to flasker rødvin uten å bikke. Det er kanskje ikke nødvendig å si at jeg ikke sto nystriglet på første rad da ingeniøskolen åpnet dørene høsten etter.
Enda mer tommel opp herfra :=)
Jeg hørte først om Throwing Muses da jeg kjøpte første(?) soloskiva til Kristin Hersh, 'Hips and Makers'. Den skiva er fremdeles en av de mest verdifulle jeg eier.
Positivt at du liker Dalbello - jeg husker ikke hvordan eller når jeg oppdaget henne, men det var mellom '90 og '93 en gang. Jeg har bare to av skivene hennes, klarer bare ikke å få tak i 'Whore' fra '96.
Alt det andre på lista di: Godkjent! - som om jeg er noen universell dommer :=P
Og dette var et velkomment avbrekk fra noiAgrippa!
:=)
Brom: Hips and Makers er en av mine yndlingsplater gjennom tidene, selv om den til tider er så trist at jeg ikke klarer å høre på den. Det eneste jeg eier av Dalbello er en maxisingel (kanskje den første hun utga) som jeg skaffet meg i 86 eller noe.
Og defintivt deilig med et avbrekk fra noiamenneskene :)
Nansenskolen! Har ikke gått der selv, men har nære venninner som har gjort det :) Og Suzanne Vega, ja takk.
Huff ja, den er supertrist, men den har for meg en så stor affeksjonsverdi at få andre skiver har klart å nå opp :=)
Ja faen, Dalbello! Det minte meg på noen andre huller etter en eks som må fylles. Takk for påminnelsen:)
Er det flere som liker Dalbello? Nå begynner jeg virkelig å føle meg hjemme her ;o) Har "SHE" og "Whomanfoursays" i hylla, men må innrømme at de ikke er utslitt akkurat...
Hva er den beste platen fra "den beste mannen" etter din smak?
Marion: Det aner meg at venninnen dine gikk der noen år etter meg, men det er en morsom skole! Og hvor har det egentlig blitt av Suzanne? Tror hun ble poppet opp en periode, men etter det har ihvertfall ikke jeg hørt noe fra henne.
Brom: Affeksjonsverdi når det gjelder plater kan nesten være skummelt...
Tiram: Nok en gang: Delte platesamlinger og andre samlinger til døden!
EarlGrey: Akkurat dette kom litt overraskende på meg også :)
Den beste platen med den beste mannen er Tender Prey! defintivt...selv om jeg er veldig glad i mange av de andre også, feks Boatmans Call!
Man kan da ikke bare "forkaste" Beatles!! Også White Album til og med.. Hva gikk galt?
Einar B: Jeg har ikke forkastet Beatles. Ikke så lenge siden jeg hørte på The White Album faktisk (som jeg har i en nummerert utgave stjålet fra min mor...). Men mye av det andre på den gamlis lista hører jeg aldri på lenger. Så jeg tror ikke noe gikk galt :)
Se der, ja! "popdronningen" slår til igjen... ;)
Røverdatter: Jeg tar selvsagt denne rollen særs alvorlig ;)
http://app.weblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=1137300
En av de bloggene jeg liker å lese, Reality Challenged handler vissnok hovedsakelig om popmusikk, og siden jeg liker denne bloggen, må det bety at det er smart å skrive om popmusikk. Så her er mitt bidrag....